Stor spiss stein ca. 135cm høg. Steinen skal ha blitt flyttet på under vegutbygging (Hollingsæter, 1994). 10m fra røysen og nord for denne står en bautastein. Denne har en typisk tresidig form, hvor de to lengste sidene er reist opp. Denne lå tidligere veltet "nederst i hagen på prestegården" og skal etter gammel tradisjon ha stått på dette stedet i all tid (Gaustad 25.04.1977). I samme rapport nevner Gaustad også at steinen ligger noe nord for en forhøyning av stein og jord - altså ovennevnte gravrøys. Bautaen ble etter initiativ fra Gaustad gjenreist på stedet. Ut fra eldre foto ser en at den ikke er flyttet i særlig grad, annet enn et par meter lengre bort fra veien. Det er idag ikke mulig å angi korrekte mål på steinen da den er gravet godt ned i grunnen, men Gaustad målte den opp før gjenreisingen: lengde: 1,8m, med et rektangulært tverrsnitt på max, 0,8 ganger 0,65m. Jeg finner det overveiende sannsynlig at bautaen opprinnelig har stått på/ved røysen. Ingen eldre beretninger vitner om andre røyser i akkurat dette området og årets registreringer kunne heller ikke påvise noen andre fornminner akkurat her. En sten på denne størrelse er meget tung og vanskelig å flytte. Jeg kan heller ikke se at det har vært noen grunn til å flytte den i moderne tid. Den ligger i den sk. "Påskeliljemarka." Dette er en frittvoksende liljeeng og har ligget der meget lenge. om den skulle har blitt flyttet ved anlegget av veien på 1930 - tallet er det usannsynlig at dette ikke ville blitt nedskrevet. Dette fordi man ved dette veiarbeidet (noe lenger i S) fant en gullring og arkeologer og andre interesserte trålet derfor området i lengre tid etterpå. Samtaler med folk som husker veianlegget (spes. Odd Hole) indikerer også at steinen har ligget urørt i denne perioden. Jordprofilen ved bautaen er identisk med profilen ved røysen (Geir Noddeland Dyrnæs, 1997/98).