Anlegget som er en av posisjonsartilleristillingene fra 1900-1916, er oppdelt i 3 terrasser. Den høyeste i ØNØ, den laveste i VSV. Terrassene er forbundet med 2 trapper. Hele anlegget er murt av store blokker i tørrmur. Det ser ikke ut til å ha vært brukt meisel ved uttaking av stein. På toppen av murene er det lagt et lag jord som nå er gressbevokst. Veien opp til batteriet er også fint tørrmurt. Hele anlegget er usedvanlig godt bevart og holdt i hevd. Spredte trær vokser innenfor murene. 40m N for anleggets ØNØ-hjørne står en 1m høy blokk. I toppen bolt. Her har siktebordet vært plassert. Bratt V-helling av N-S-gående åsdrag. Barskog med enkelteløvtrær. Lyng, gress og mose. Berg i dagen. Fra anleggets VSVside er det vidt utsyn SØ-SV mot Øyern og Rælingen-Enebakk. 250m SSØ for driftsbygningen på Norddal, 51/14, 160m N for kryss mellom Svindalsveien og rv 22.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke sperrefort øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden.
Batteriets oppgave var å stanse eller oppholde fiendtlig fremrykning på Øyerens østside mot Fetsundavsnittet, samt å kontrollere adgangen mellom Blaker i nord og Fossum i syd. Batteriets hovedskuddretning var fra venstre med fløy mot sydøst, der hvor to hovedveier møttes. Høyre fløy ga utsyn utover Øyeren. Nedenfor gikk veien sydfra langs Øyerens østside, hvor terrenget var lite oversiktlig. Armerte fartøyer på Øyeren var tenkt å kunne støtte Høgås fort.
VERN
Høgås har vesentlig militærhistorisk interesse som en del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje, der anleggene som fortsatt er i Forsvarets eie inngår som helhet i landsverneplanen. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden vurderes som kulturminner med viktig symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.
Anlegget er i tillegg konstruksjonsmessig interessant med en særegen og kompleks konstruksjonstype.
Vernet av det militærhistoriske landskapet omfatter alle spor etter militær virksomhet i angitt område.