Ved innføringen av almindelig verneplikt også i de tre nordligste fylker i 1897 ble det i Finnmark opprettet to kretskompanier, et i Øst-Finnmark og et i Vest-Finnmark. I Vest-Finnmark ble Altagård leid og i 1902 kjøpt til bruk som standkvarter og øvingsplass for Alten kredskompani. Den gjenreiste bygning fra 1956 ble bygget som hovedkvarter for Alta bataljon.
Altagård ligger ved munningen av Altaelva, i et åpent landskap (Altagårdsjordet) med vid utsikt over fjorden. Den toetasjes bygningen med rektangulær grunnplan er kledd med stående panel og har saltak med skifertekking. Fasaden har et klart empirepreg, med en sentralt plassert hovedinngang flankert av fire toramsvinduer på hver side og tilsvarende vinduer i etasjen over. På mønet rett over hovedinngangen troner en takrytter.
Altagård ble gjenreist som kopi i et ønske om å gjenskape og videreføre tradisjoner i et område som hadde mistet hele sin bygningsarv, og har en betydelig symbolverdi for befolkningen i Finnmark. Ettersom fylket står i en særstilling hva angår omfanget av krigsødeleggelser er det derfor naturlig at en rekonstruksjon av et vesentlig kulturminne får en annen status enn i andre fylker. Bygningen fremstår utvendig som en etterrettelig kopi av den opprinnelige Altagård.
Etablissement er ute av Forsvarets eie.