Hovedveinettet med sideveier antas påbegynt i 1896 da de store fortifikasjonene på toppen samt på øst- og vestsiden ble oppbygd. Veianlegget som dermed er en del av de eldste anleggene på Håøya, er anlagt ved hjelp av utsprenging, planering og til dels høye støttemurer. Hovedveinettet er i dag tilrettelagt for kjøretøyer og antas å være utbedret i takt med endret og ny bruk av øya, noe som gir dem en pedagogisk verdi ut over den historiske. Det omfattende festningsanlegget er og godt bevart som helhet til tross for at deler av batterier og installasjoner er forfalt som følge av tilgroing og manglende vedlikehold.
Veiene på Håøya er bygd opp av naturstein og grus ved utsprenging og utplanering av terreng i det kuperte området. Hovedveinettet på øya går mellom bebyggelsen og kaiområdene på østsiden av Håøya og fra kaiområdene på nordspissen via bebyggelsen i Øvre Leir opp til batteriene på toppen mot syd. Her deler veien seg i ulike forgreininger ut
mot de ulike kanonstillingene. Fra toppen midt på øya er det også en forbindelsesvei
tilbake og ned mot strandbebyggelsen sydøst på Håøya med blant annet Øvre- og
Nedregård.
Fra dagens hovedveinett går det også mindre veier eller oppbygde stier til installasjonene
(se også Forvaltningsplan for Håøya nr. 11 og 13).