Orografstasjon med trapper, sikteretning, overdekning, rester etter nedsprengt bordhus og utvendige instillasjoner som jernpigger til kamuflasje og mulige rester etter piggtrådsperring. Orografstasjonen er tilhørende inventarnummer 1004 og har verneklasse 2, Se forvaltningsplanen for detaljerte beskrivelser.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Orografstasjonen ligger sydøst på Håøya, på et av øyas høyeste punkt. Orografen som først ble installert i kanonstillingen litt lenger øst (antatt) er sprengt inn i en naturlig fjellknaus med en bratt trapp opp til selve orograf-rommet som er overdekket av en betongkappe. Fra dette punktet hadde man opprinnelig god oversikt over fjordinnløpet på begge sider av Veierland, øya mot sør som sammen med Håøya deler leia inn til Tønsberg og Melsom. I dag gjør større trær foran siktestasjonen at sikten er svært begrenset. Fra nordsiden er innløpet til orografstasjonen sprengt inn i en ca. 30 meter lang bergrygg som innerst danner en dyp kløft med 5–10 meter høye vegger. Et stykke inn i kløften er det innfesting for en port eller sperring i fjellkanten mot vest. Innerst danner kløften et utvidet «rom» der fundamenter etteren bygning som tidligere sto her fortsatt er synlig. Rundt inngangen til siktestasjonen er det rester av tegl som kan tyde på at inngangen har vært overbygd eller skjermet. En bratt granitt-trapp med støpejernsrekkverk på en side fører opp til selve orografstasjonen som er et lite, avrundet rom overdekket med en betongkappe med to sikteglugger. Et trekant-formet fundament i betong med en kasse eller «kiste» i øverst utgjør plattform for den opprinnelige siktestasjonen med kikkert/måleinstrument i midten. Rundt fundamentet er det en høy treplatting der operatørene sto når de skulle holde øye med leden og eventuelle inntrengende fartøyer. Trematerialene er intakt, men deler av det er i ferd med å rase sammen inne i fundamentet.
På berget rundt innløpet og toppen av orografstasjonen er det en rekke jernpåler støpt ned i berget som antas å være festepunkter for tidligere piggtrådsperringer rundt dette og ande fortifikasjoner. På østsiden av kløften er det også rester av en oppbygd vei ned mot søkket mellom orografen og kanonstandplassen mot øst (37).
Ved veikrysset nord for orografstasjonen er det rester av fundamenter etter en mannskapsbrakke som kan ha vært knyttet både til orograf og kanonstillinger.
1004 Orografstasjon var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd rundt hele anlegget for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.