Kommandoplasser samt tuft av tidligere bevoktning- og etterretningssentral som helhet inkludert veianlegg og øvrige installasjoner. Etterretningssentral og andre instillasjoner har verneklasse 2, se forvaltningsplanen for detaljerte beskrivelser. .
Fra forvaltningsplanen:
1009 Kommandoplasser er skutt inn og delvis ned i berget i bakkant av de store 21 cm
batteriene (1006 og 1007) på sydvestsiden av Håøya. Herfra er det utsyn mot Veierland og
fjordinnløpet inn til Melsomvik og Tønsberg. I dag er deler av terrenget rundt så tilgrodd at
det er vanskelig å se i hvilken grad man også hadde utsyn mot de andre batteriene herfra.
Over bakken eller fjellet har kommandoplassen buede vegger av teglstein som stikker 30–
90 cm over bakken. Rommet er overdekket av et buet jernskjold med smale utkikksglugger.
Teglsteinsveggene har utvendig vært pusset i flere omganger og har i dag større skadet på
grunn av manglende vedlikehold og feil materialbruk. Innvendig er gulv og bakvegger laget
av hugget granitt. I bakkant innenfor inngangen er det innsprengt en mindre «hule» i fjellet.
Over inngangen er det et buet jernrekkverk i tillegg til at det er flere nedstøpte jernpåler i
forkant av kommandoplassen, til antatt innfesting av kamuflasje eller piggtrådsperring. 1009
Kommandoplass var sammen med kanonstandplassene opprinnelig omgitt av et
stormhinder av piggtråd med unntak av et mindre område mot vest der terrenget er for bratt
for forsering.
Kommandantens kommandoplass ligger litt høyere opp, ca. 70–100 meter trukket tilbake i
terrenget. Den er dels sprengt inn i en fjellknaus, dels oppbygd med sidevegg mot vest i
murt granitt. Et mindre jernskjold danner et buet tak over kommandorommet. Dette er
utvendig tildekket med torv og gress avgrenset av en «snøfanger» i bølgeblikk nederst
(muligens sekundær) som holder på jordtaket. Deler av innvendige vegger og
understøttelse for tak er oppført i tegl som er pusset. Bak kommandoplassen mot nord er
det et åpent areal med stativer til oppsett av kamuflasjetrær i utkanten. I en forsenking i
terrenget mot nord er det tuft etter en bygning der grunnmuren i grovt hugget stein fortsatt
er godt synlig. Plasseringen samsvarer med tidligere Bevoktnings- og etterretningssentral. I
terrenget er det flere partier med oppbygd vei- og stinettverk som blant annet kan skjule
opprinnelige kabelføringer. I nærheten av finnes også en nyere bunker- eller
kommandostilling, murt opp av ujevn bruddstein i antatt sementmørtel, sannsynligvis fra 2.
verdenskrig.
Historikk
1897: 1009 Kommandoplass oppført i Ifølge «Tønsberg befestningers historikk 1892–
1932» (stensil, Forsvarsmuseets bibliotek). Inne i kommandoplassen er imidlertid årstallet
1899 risset inn i puss på bakveggen (fullført i 1899?)
1897–1900: Kommandantens kommandoplass oppført (årstall ikke angitt)
1900–1917 (antatt): Bevoktnings- og etterretningssentral oppført. Årstall ikke angitt. På
inventarkart 1928 er bygningen oppført som en tilføyelse til opprinnelig liste
1905: Kommandoplasser antatt i bruk under beredskap og full mobilisering på Håøya i tiden
før unionsoppløsningen
1914–1917: Nøytralitetsvakt og beredskap på Håøya under hele 1. verdenskrig. Antatt
oppføring av bevoktningssentral
1940–1945: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. 12 cm batteriene på Håøya
skal i den forbindelse ha blitt demontert og sendt til Rørvik. Antatt oppføring av nyere murt
bunker- eller kommandostilling
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift.
Anleggene forfaller på grunn av manglende vedlikehold