Tuft i form av pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre strandbatteri). Tuften ligger innenfor er rektangulært område på 7x4 meter, med kvadratiske betongsøyler. Største høyde på søyler er 80 cm. I nordre hjørne er et massivt betongfundament på 1x1,5 m. Nord for bygningsfundamentet ligger det et område med Eidsfoss ovner.
Tuften er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk:
1896: Vestre og Østre Strandbatteri (Vestre og Østre 65mm kanonstand) oppført etter at Forsvaret i 1895 kjøpte opp søndre del av Håøya (Nordre del innkjøpt 1892). Separat ammunisjonsmagasiner anlagt ved batteriene, her innsprengt i fjellknaus. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nær stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten, blant annet som rekreasjonssted. 12 cm batteriet (toppbatteriet) på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Noen av de eldre kanonstillingene ble supplert med tyske batterier og murte nærforsvarsstillinger slik som her.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift. (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler og det er ikke klarlagt når bestykningen på 65 mm batteriene ble fjernet).