1 av 2 kanonstandplass for 65 mm kanoner tilhørende vestre strandbatteri. Kanonstandplassen er sprengt inn i fjellknaus, og murt opp i betong. Inkluderer også prosjektilrom og trapper. Utsyn mot sørvest. samme type som vestre kanonstandplass 94439-56.
Kanonstanden er tilhørende inventarnummer 1003 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-28) og inngår i Vestre strandbatteri og Lyskasterstasjon med installasjoner
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Vestre Strandbatteri med to kanonstandplasser og et ammunisjonsrom innsprengt i fjellet ved det vestligste av batteriene ligger i en bratt skråning på vestsiden av Håøya, få meter overs strandkanten. Batteriene er sprengt ned og inn i eksisterende fjell og er knapt synlige fra innseilingen til Tønsberg som går like utenfor. I materialvalg og utforming er de typiske for kanonstandplasser fra tidsrommet 1895– 1908 slik vi ser blant annet på anleggene ved Oscarsborg og Bergen befestninger. Kanonplattformer og overdekninger er oppført i betong, mens det er innslag av naturstein, dels tørrmurt som i trappen, samt teglmur i ammunisjonsrommene.
Sistnevnt er integrert i batteriet ved foten av hver trapp. Skyvedørene i jern er i dag delvis ødelagt, men er her bevart i de større ammunisjonsrommene som er innsprengt i fjellet.
Den opprinnelige lyskasterstasjonen er i dag lite synlig, men rester av (antatte) fundamenter ved ekstysk batteri 12F og steinmur samt og inngang og utsprengt areal til bordhus vises fortsatt.
Ved et av batteriene er det oppført en nærforsvarsstilling i betong, antagelig under 2. verdenskrig.
Ved batteriene finnes rester av et trehus (laftede omfar), betongfundamenter (påler) til en bygning samt en murt platting ved lyskasterstasjonen som sannsynligvis er et fundament til tidligere bygning.
Vei (13) til Vestre Strandbatteri og tidligere Lyskasterstasjon med vei- og stiforbindelse til Øvre Leir går like bak batteriene.
Vestre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd i en sirkel rundt størstedelen av anlegget med unntak av et mindre parti langs sjøen i nordvest for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk
1892–96: Vestre og østre batterier oppført med ammunisjonsmagasiner innsprengt i fjellet. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer, navn ukjent. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner. Samme år oppføres også Lyskasterstasjon (lyskaster vest) med bordhus nedsprengt i fjellet ved stranden like ved Vestre Strandbatteri.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen.
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nærheten av stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. 12 cm batteriene på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Eldre batteristeder delvis supplert med tyske batterier og nærforsvarsstillinger. Håøya anvendt som rekreasjonssted.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler, og det er ikke klarlagt når bestykningen på batteriene ble fjernet).