I Sør-Varanger grenser Norge mot både Russland og Finland. Den norsk-russiske grensen er på 196 km og strekker seg fra Grense Jakobselv til Treriksrøysa. Med opprettelsen av Garnisonskompaniet i Sør-Varanger i 1921 ønsket myndighetene ikke bare å føre jevnlig kontroll med riksgrensen, men også å klargjøre at Norge ville hevde norsk suverenitet og om nødvendig ved våpenmakt forsvare eget territorium. Svanvik var kompaniets første tilholdssted, og har siden vært i kontinuerlig drift som grensevaktstasjon.
Grensekompaniet er den eneste stående hæravdeling nord for Oslo.
Svanvik grensestasjon ligger på en høyde ved Pasvikelven i et landskap preget av blandingsskog og store våtmarksområder, i luftlinje ca. 2,5 mil syd for Kirkenes og få kilometer vest for den russiske gruvebyen Nikel.
Etablissementet fordeler seg på grensevaktstasjonen rett ved Svanvik folkehøgskole og observasjonsposten på Bjørnsundhøyden nær grensen til Russland.
Garnisonen i Sør-Varanger har spilt en helt spesiell rolle i det norske Forsvaret, ved i sitt daglige virke å observere militær virksomhet øst for den norsk-sovjetiske (nå russiske) grense. Svanvik er den av garnisonens etablissementer som har vært i drift lengst, idet det var her det opprinnelige garnisonskompaniet hadde sin første forlegning. Eksisterende bygningsmasse reflekterer ikke hele tidsspennet etablissementet har vært i drift, men representerer til gjengjeld den perioden da det alminnelige spenningsnivået var på sitt høyeste. Observasjonsposten på Bjørnsundhøyden er med sitt karakteristiske utkikkstårn et markant stykke funksjonalistisk arkitektur.