Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med ny reguleringsplan i ovennevnte område ble det i tidsrommet 10.04 og 05.-09.05.03 utført en arkeologisk reistrering på Naustgjerdet. Arbeidet ble utført av Rut Helene Langebrekke Nilsen og Mariann Hopen. Arbeidet i felt tok til sammen 42 timer. Det ble i alt gravd 7 sjakter av meget varierende lengde, bredden var mellom 3 og 4 m. I og med at det var observert så mange kokegroper i overflaten og som var konsentrert i tre områder valgte vi plassere sjaktene i utkanten av disse slik at kokegropene i størst mulig utstrekning ville bli spart. Fokus ble satt på å undersøke flata sørvest for kokegropområdene. I tillegg ville ble det undersøkt om det var rester etter et forhistorisk naust et stykke ned i bakken ned mot elva i nord, sjakt 3. De delene av området som ligger helt ned mot elva ble ansett som for lave til å innholde funn av arkeologisk interesse. Sjakt 1 Sjakta går fra det nordvestre hjørnet av kirkegårdsgjerdet og har retningen nordvest - sørøst. Lengden er 44 m og bredden ca. 3,5 m. Først ble matjordlaget som var ca. 0,70 m dypt fjernet. Matjordlaget hadde to sjikt. Matjordlaget er tykkest i SØ og avtar mot NV. Deretter grov vi igjennom leira for om mulig å finne det samme svarte laget med trekull som er funnet ved graving på kirkegården. Leirlaget som ble gravd bort viste seg å bestå av et 60 cm dypt rasleirelag. Rett under rasleira er det et nærmest svart kulturlag bestående av mye spredt trekull og flere konsentrasjoner med trekull og brente bein. Kulturlaget ble ikke renset frem. Et lite snitt i kulturlaget viste at det hadde en dybde på mellom 5-10 cm i SØ. Det ble gjord funn av spredt trekull og konsentrasjoner av trekull, skjørbrente steiner, brente og ubrente bein, jernfragment, jernnagle og hestetann er tydelig tegn på forhistorisk aktivitet. Kulturlaget ble avdekket i 17 m lengde og det ble også påvist i nordvest enden av sjakta ved graving av et kikkhull der. De 17 m av kulturlaget som ble avdekket ble tegnet i plan. Det var umulig å avgrense enkelte anleggspor i laget, men konsentrasjonene av trekull, bein m.m. er tegnet inn. Det ble tatt flere kullprøver, men bare en er blitt sendt inn til datering. Dette gjelder kullprøve 2 (dat.id571740040001) som ble tatt i en konsentrasjon av trekull og brente bein. Det ble også funnet to jernnagler her. Konsentrasjonen er tolket som en mulig branngrav og ble datert til 1650+/- 70 BP, Cal AD 240 ¿560, altså romersk jernalder. Brente bein fra konsentrasjonen er gitt Tilvekst nr. 22908 i Vitenskapsmuseets tilvekstkatalog. Mangelen på akkumulerte jordmasser mellom kulturlaget og leirelaget over kan tyde på at leirelaget enten har fjernet slik masse under selve raset, eller at raset har gått samtidig med at det var aktivitet i området. Trolig vil en arkeologisk utgraving kunne si noe mer om dette. Ligger nordøst for sjakt 1 og har retningen sørøst ¿ nordvest. Den ligger også nordøst for det største kokegropområdet. Lengden er 30 m pluss 13 m, sjakta ble delt fordi det ble påvist en strømkabel som skulle krysse sjakta i forlengelsen av kirkegårdsgjerdet. Dybden er 30 cm og bredden ca. 3,5 m. Undergrunnen består av grus. Det ble funnet tre kokegroper som ikke var synlig på overflata og et sikkert og tre mulige stolpehull i den sørøstre delen av sjakta. I tillegg ble det funnet et mørkt lilla brunt humuslag med litt skjørbrent stein som kan være et gammelt dyrkingslag i sørøstenden av sjakta. I norvestdelen av sjakta ble det funnet to mulige kokegroper som går inn i sjaktprofilen. Sjakt 4 Ligger sørvest for sjakt 1 og har retning sørvest ¿ nordøst. Sjakta er 50 m lang, er 3,5 ¿ 4 m bred og 25 - 30 cm dyp. Leirelaget som ble påvist i sjakt 1 sees også i de 6 nordøstre metrene av sjakt 4. I NØ-enden av sjakta er leirelaget 0,50 m tykt og avtar og forsvinner helt omtrent 7 m fra NØ enden. I dette området ligger det grus rett under matjorda. Sjakta hever seg noe i terrenget i de 10 nordligste meterne av sjakta. Rett sørvest for enden av leira er det to sterkt trekullholdige nedgravinger, den ene med brente bein. I tillegg ble det funnet en sirkulær nedgraving av leire, dette er trolig et stolpehull. Får å få klarhet om hva som egentlig har skjedd her og hvilke spor som er bevart etter forhistorisk aktivitet må hele rasleirelaget fjernes. Ved påvisningsundersøkelsen er utbredelsen på rasleireområdet forsøkt etablert og det antas at utbredelsen av rasleireområdet innenfor reguleringsområdet er 50 m NV-SØ x 30 m NØ-SV. I tillegg kommer området med kokegroper og stolpehull i området med grus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble i alt gravd 7 sjakter av meget varierende lengde, bredden var mellom 3 og 4 m. I og med at det var observert så mange kokegroper i overflaten og som var konsentrert i tre områder valgte vi plassere sjaktene i utkanten av disse slik at kokegropene i størst mulig utstrekning ville bli spart. Fokus ble satt på å undersøke flata sørvest for kokegropområdene. I tillegg ville ble det undersøkt om det var rester etter et forhistorisk naust et stykke ned i bakken ned mot elva i nord, sjakt 3. De delene av området som ligger helt ned mot elva ble ansett som for lave til å innholde funn av arkeologisk interesse. Sjakt 1 Sjakta går fra det nordvestre hjørnet av kirkegårdsgjerdet og har retningen nordvest ¿ sørøst. Lengden er 44 m og bredden ca. 3,5 m. Først ble matjordlaget som var ca. 0,70 m dypt fjernet. Matjordlaget hadde to sjikt. Matjordlaget er tykkest i SØ og avtar mot NV. Deretter grov vi igjennom leira for om mulig å finne det samme svarte laget med trekull som er funnet ved graving på kirkegården. Leirlaget som ble gravd bort viste seg å bestå av et 60 cm dypt rasleirelag. Rett under rasleira er det et nærmest svart kulturlag bestående av mye spredt trekull og flere konsentrasjoner med trekull og brente bein. Kulturlaget ble ikke renset frem. Et lite snitt i kulturlaget viste at det hadde en dybde på mellom 5-10 cm i SØ. Det ble gjord funn av spredt trekull og konsentrasjoner av trekull, skjørbrente steiner, brente og ubrente bein, jernfragment, jernnagle og hestetann er tydelig tegn på forhistorisk aktivitet. Kulturlaget ble avdekket i 17 m lengde og det ble også påvist i nordvest enden av sjakta ved graving av et kikkhull der. De 17 m av kulturlaget som ble avdekket ble tegnet i plan. Det var umulig å avgrense enkelte anleggspor i laget, men konsentrasjonene av trekull, bein m.m. er tegnet inn. Det ble tatt flere kullprøver, men bare en er blitt sendt inn til datering. Dette gjelder kullprøve 2 (dat.id571740040001) som ble tatt i en konsentrasjon av trekull og brente bein. Det ble også funnet to jernnagler her. Konsentrasjonen er tolket som en mulig branngrav og ble datert til 1650+/- 70 BP, Cal AD 240 ¿560, altså romersk jernalder. Brente bein fra konsentrasjonen er gitt Tilvekst nr. 22908 i Vitenskapsmuseets tilvekstkatalog. Mangelen på akkumulerte jordmasser mellom kulturlaget og leirelaget over kan tyde på at leirelaget enten har fjernet slik masse under selve raset, eller at raset har gått samtidig med at det var aktivitet i området. Trolig vil en arkeologisk utgraving kunne si noe mer om dette. Ligger nordøst for sjakt 1 og har retningen sørøst ¿ nordvest. Den ligger også nordøst for det største kokegropområdet. Lengden er 30 m pluss 13 m, sjakta ble delt fordi det ble påvist en strømkabel som skulle krysse sjakta i forlengelsen av kirkegårdsgjerdet. Dybden er 30 cm og bredden ca. 3,5 m. Undergrunnen består av grus. Det ble funnet tre kokegroper som ikke var synlig på overflata og et sikkert og tre mulige stolpehull i den sørøstre delen av sjakta. I tillegg ble det funnet et mørkt lilla brunt humuslag med litt skjørbrent stein som kan være et gammelt dyrkingslag i sørøstenden av sjakta. I norvestdelen av sjakta ble det funnet to mulige kokegroper som går inn i sjaktprofilen. Sjakt 4 Ligger sørvest for sjakt 1 og har retning sørvest ¿ nordøst. Sjakta er 50 m lang, er 3,5 ¿ 4 m bred og 25 - 30 cm dyp. Leirelaget som ble påvist i sjakt 1 sees også i de 6 nordøstre metrene av sjakt 4. I NØ-enden av sjakta er leirelaget 0,50 m tykt og avtar og forsvinner helt omtrent 7 m fra NØ enden. I dette området ligger det grus rett under matjorda. Sjakta hever seg noe i terrenget i de 10 nordligste meterne av sjakta. Rett sørvest for enden av leira er det to sterkt trekullholdige nedgravinger, den ene med brente bein. I tillegg ble det funnet en sirkulær nedgraving av leire, dette er trolig et stolpehull. Får å få klarhet om hva som egentlig har skjedd her og hvilke spor som er bevart etter forhistorisk aktivitet må hele rasleirelaget fjernes. Ved påvisningsundersøkelsen er utbredelsen på rasleireområdet forsøkt etablert og det antas at utbredelsen av rasleireområdet innenfor reguleringsområdet er 50 m NV-SØ x 30 m NØ-SV. I tillegg kommer området med kokegroper og stolpehull i området med grus.