Åkeren fremtrer som lange, lave rygger/opphøyde felt med grunne grøfter imellom. Det er måten man har pløyd på, som gir åkerens dens utseende. Åkeren ble pløyd inn mot midten fra begge sider og teknikken blir kalt teigpløying. Åkeren er synlig i varierende grad på grunn av vegetasjonen. Åkeren som ligger lengst vest ligger delvis i tett skog og grøftene er bare tydelig i enkelte partier, pløyeretningen her går i nordvest-sørøst retning. Tydeligst er åkeren langs veifaret hvor den ligger i åpen granskog. Her går pløyeretningen i nordøst-sørvest retning. Ryggene varierer med bredde på tre til sju meter, høyden på ryggene er mellom 20-30 cm. Lengden på synlige grøfter og rygger varierer, men ligger på mellom 60 og 80 meters lengde. Det ble gravd et prøvestikk på en åkerryggen for å se hvor tykt dyrkningslaget var. Profilen viste et 30 cm dyrkningslag som består av brungrå sandblandet jord med trekull. Dyrkningslaget er tydelig mot lys gul sand undergrunn. Lengst i øst ender åkeren i en kant som ser ut som en grøft eller en liten terrassekant, med retning nord-nordøst - sør-sørvest. Kanten er synlig i omtrent 30 meter hvor den går inn i grustakets voll i nord og ender ved veifaret i sør. Grøften eller terrassekanten kan være en vendeteig der hvor man har snudd plogen. Det ble gravd en profil i kanten. Profilen viste et 30 cm dyrkningslag som består av brungrå sandblandet jord med trekull, de øverste 10 cm er noe mørkere brunt. Dyrkningslaget er tydelig mot lys gul sand undergrunn.