Av røys nr 32 ligger kun en røysrest tilbake, dvs. halve røysa synes å være fjernet ved dyrking av flaten utenfor tomta omkring hytta. Røysresten måler 5,5m Ø-V og 6,5m N-S. Midt i røysresten står en stående helle fra et hellekammer. Denne så ut til å ligge "in situ" og var 2,9m lang orientert NØ-SV. Hella var 60cm høg og markerer røysrestens høgeste punkt. Sør for hella var steinen i røysresten nesten helt fjernet (et eldre inngrep), her markerte røysresten seg tydeligst ved en svak forhøgning i forhold til terrenget omkring. N for hella lå stein i ca 40cm høgde. Det er nylig (ifølge Olav Tautra det siste året) støpt en firekantet kum og gravet en vannledning inn til hytta - begge deler helt inntil kanten av røysresten Sementkummen rager over overflaten og er i seg selv skjemmende for røysresten. Selv om det ikke er utført inngrep i selve røysresten ved arbeidet er dette en klar krenking av 5 metersgrensa omkring et legalfreda fornminne og dermed brudd på lov om kulturminner. Hytta ble visstnok bygget engang på slutten av 1960 - tallet. (1967), og beliggenheten av den i seg selv er et klart brudd på lov om kulturminner både når det gjelder røys nr 31 og 32. De to røysene ble beskrevet av Ziegler allerede i 1891, og er godt kjent av lokale. Det foreligger imidlertid ingen dokumenter i vårt arkiv der det fremgår at Vitenskapsmuseet (som dengang var rette myndighet) ble kontaktet i forbindelse med tiltaket. Hyttebyggingen ville sannsynligvis blitt anmeldt som brudd på lov om kulturminner hvis tiltaket var oppdaget tidligere. Forholdet er nå foreldet. (Lars Erik Narmo, 1993).