Røys nr 33 ligger vest for naustene, ca 40m fra sjøen. Den er rund og kuppelformet, med en bauta på toppen, ca 22m i diameter, og er delvis overgrodd med trær, einer og gress. Bautaen står med bredsiden mot sjøen. Den er 5m høy, 65 cm bred, 15cm tykk og meget jevnt og pent formet. Den har vært omstyrtet, men er nå gjenreist (Parelius, 1967). Bautasteinen står på en muret/støpt såle i flukt med overflaten av den avflatede "haugtoppen". Bautasteinen har et jevnt rektangulært tverrsnitt fra bakkenivå mot toppen, ved bakkenivå måler dette 65 x 15cm. Bautasteinen rager 4,2 meter over bakkenivå. Ziegler og Sakxlund 1906 målte bautasteinen til 5,1 m da den lå nede (dvs. at bautasteinen er fundamentert ca 90cm ned i gravhaugen). Ziegler og Sakxlund opplyser at bautasteinen opprinnelig stod på en av de 15 gravrøysene i området hvor kun røysene 33-35 nå ligger tilbake. Det virker derfor rimelig sikkert at bautasteinen har tilknytning til området, selv om dens nåværende plassering ikke er opprinnelig. Ziegler og Saxlund opplyser dernest at "Nu er det Tautramandens agt til vaaren (17. mai?) aat reise stenen igjen; den er allerede ved hjelp af alle øens heste ført hen til den udseede plads. Stenen vil da sees langt. " Bemerkningen om synligheten stemmer godt overens med de nåværende topografiske forhold. Imidlertid er jeg noe i tvil m.h.t. opplysningen om frakt ved hjelp av hester. Hans R. Heggdal (fraktet meg i båt fra Nord Heggdal til Tautra) opplyste nemlig at hans far hadde fortalt ham at bautasteinen ble fraktet med håndemakt i forbindelse med et bryllup. Steinen ble iflg. Heggdal båret på staur. I et udatert notat ved Th. Petersen i Top. ark. opplyser han at steinen ble gjenreist 17 mai 1907 "av samtlige oppsittere paa øien" i forbindelse med en høgtidelighet som ble ledet av sogneprest Saxlund (Narmo, 1993).