Ifølge bestefaren til Jan Rune Dyrhaug skulle det altså være et enda eldre tun (antatt der hvor det ble tatt to prøvestikk (lokalitet øvre). Lokalitet øvre Antydning til steinfundament/murer som kan være del av huskonstruksjoner. I følge dagens grunneier, Jan Rune Dyrhaug, skal hans bestefar ha fortalt at de eldste husa på gården skal ha stått her oppe. Befaring i denne delen av området, antydet at dette stedet med størst sikkerhet var det som bestefaren hadde fortalt om. Her var en flate (området er generelt ganske bratt) hvor det i øvre del så ut til å være plassert noen steiner som kan ha tjent som fundament for ei lita stue. Litt lenger frampå denne flata (nedre stikk) var det antydninger til en liten voll eller delvis skjult steinmur som igjen antydet en noe større bygning. Det ble gravd to prøvestikk i lokalitet øvre. I begge prøvestikka ble det gjort funn av trekull. Øvre stikk: ble tatt innenfor det som antatt var fundament til liten bygning (hus?). Her ble det funnet trekull i jordmassen. Trekull stammet fra nivå på omkring 25cm dybde. Total dybde på prøvestikket var omkring 30cm. Nedre stikk: Ble gravd i hjørnet av det som antatt var større bygning enn den som antatt var knyttet til øvre stikk. Trekull ble plukket fra profil på omkring 30cm dybde og bestod delvis av noe større biter enn i øvre stikk. Det ble gravd et prøvestikk i vestlige hjørne av murer til liten bygning ovenfor det eldste kjente tunet som mulig ble fraflyttet i 1657. Murene har ifølge tradisjonen tilhørt ei smie. Det ble funnet et kraftig trekullag i stikket som tydet på stor brennaktivitet. Prøvestikket ble gravd omkring 40cm dypt, og det ble funnet trekull mellom 15-30cm. Trekullprøve ble tatt direkte fra profil og i den underste delen av kullaget- omkring 25-30cm. Både mengde av trekull i stikket og type - (biter som i konsistens minte om grillkull - mulig fremstilt i kullmile?), støtter teorien om at det her skal ha stått en smie.