Gammetuft, nærmest rektangulær form orientert N-S med ytre mål 4,7 x 6,0 m, indre mål 4,1 m x 3,2 m. Tufta er markert som en inntil 0,7 m høy torvhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufter etter sag og kvern, bruksrett for bruka i Stegemoen under Åmland, men på Ytre Røynestad sin grunn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tufter etter kvern og sag (bruksrett for bruka i Stegemonen under Åmland, men på Ytre Røynestad sin grunn).
Nausttuft med stø. Nausttufta er orientert N-S og måler 7 m x 4 m innvendig. Tufta er markert av steinbygde opptil 1,2 m tykke vegger i tørrmur, bevart med høyde 1,6 m. Nausttufta ligger 5-6 m fra flomålet.
Nausttuft orientert NV-SØ med innvendige mål 5,0 m x 1,8 m. Tufta er markert av stein i veggene, inntil 2,0 m tykke med høyde 0,4 m. Nausttufta er trolig eldre enn nausttufta 1 på grunn av hvordan den er markert, men også fordi den forutsetter at havet stod ca 1 m høyere enn dagens vannstand. Tufta er trolig fra middelalderen. Nausttufta ligger 5 m vest for nausttuft 1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rund gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys. Ikke så lett synlig i terrenget, men klar kantmarkering. Bygd av rundkamp og bruddstein. Hele røysas S-lige del er 'avskallet'og noen spredte stein ligger S for røysa. N-lige del synes intakt. Stein i dagen, men i hovedsak bevokst, med mose, gress og noe løvkratt. Mål: Diam. ca 11 m, h. opptil 1 m.
Sannsynlig hustuft. Rektangulær, 8 x 5 m, orientert NNV-SSØ. Vises som en stor steinmur som er godt synlig i terrenget. Tufta har kanskje hatt to rom. Nå er det bare V- og midtveggen som står. V-veggen er 1,5 m høy og 1 m bred. I den N-lige delen eller det N-lige "rommet" er veggen murt opp med flate steiner. Midtveggen er 2-4 m lang og 1 m bred, veggen skråner slik at i Ø-enden er veggen 0,5 m høy og i V-enden 1,5 m høy. I den N-lige delen av tufta er det tydelig at golvet er lavere enn terrenget omkring. I den Ø-lige delen synes ikke spor av hus. I en del av det S-lige "rommet" er det mye stein. Det meste er murt opp, men noe er blitt lagt/ført dit. Det er lite planter og mose på disse steinene, så det er tydelig at de er blitt lagt dit i nyere tid. De fleste steinene er gress- og mosebevokst. Eller vokser det hundekjeks og gress V for muren. På toppen av midtveggen er det ganske mye gress. Inni torva i V-veggen, i nedre del, er det noe tremateriale og takpapp. Det har antagelig vært vegger i S og V, som har ramlet ned og at steinene har blitt ført til den S-lige delen av tufta og lagt eller murt opp mot den gamle muren. Takpappen i øvre del av V-veggen i det N-lige "rommet" viser at denne delen har vært i bruk i løpet av de ca siste 70 årene. Denne delen har antagelig blitt brukt på nytt, V-veggen bygd opp av stein og de andre veggene har vært trevegger. Fra muren går det en 7 m forlengelse mot N, som virker oppbygd av mennesker. Mot S tilsvarende forlengelse, men 2 m. Midtmuren i tufta synes å være ganske gammel. Hovedmuren synes ikke å være like gammel da steinene ikke er like mye gress- og mosebevokst. Men muren bakenfor synes å ha rundaktige steiner som kan ha vært mur til et eldre hus.