Rektangulær hustuft, 8 x 4 m, orientert N-S. Vises som forsenkninger og torvoppbygninger/torv/steinvoller og er meget tydelig i terrenget. Tufta virker å ha hatt to rom adskilt av steiner i tufta. I S-enden er veggvollen ca 0,8 m bred og fra 0,1 m høy i bakkant(V) til 0,5 m høy i forkant(Ø). Vollen består av oppmurte steiner overgrodd av torv. V-veggen virker i S-enden av tufta å være skåret inn i terrenget bakenfor, denne skjæringa er ca 0,6 m høy. I N-enden er V-veggen også "skåret" inn i terrenget, her er skjæringa 0,3 m høy og murt opp med steiner.Langs Ø-veggen av tufta er det ikke noe voll, men det ligger noen store steiner der. Den N-lige veggvollen er fra 0,3 m høy i bakkant(V)til 1,5 m høy i nerkant(Ø), bredden er ca 1,2 m. Inne i tufta virker det å ha vært et flatt golv langs V- og N-veggen. I midten av de to rommene er golvflata noe senket, som en slags kjeller. I S-enden er forsenkningen 0,2 m dyp. I den N-lige delen er forsenkningen ca 0,5 m dyp og 2,5 x 2,5 m. Veggene til forsenkningen er murt opp av store steiner. Ut fra denne forsenkningen går det mot Ø en stor åpning. Det kan se ut som om dette har vært kjeller i et fjøs. Veggvollene i N og S, og muren til kjelleren i N og V, har et gammelt preg. Noen steiner i midt i tufta og muringen langs V-veggen i det N-lige rommet inneholder små deler av betong. Tufta synes å være minst et par hundre år gammel, mens betongrestene tyder på at den er yngre. Kanskje er betongen tegn på gjenbruk/reperasjon på midten av 1900-tallet. Tufta er gressbevokst og det vokser en del brennesle i det S-lige rommet. Kjelleren med utgang /utløp i N-enden kan tyde på at akkurat denne delen av tufta har vært brukt som fjøs.
Rektangulær hustuft, 9 x 5 m, orientert N-S. Meget tydelig. Vises som forsenkninger og torvoppbygninger/torv/steinvoller. Tufta virker å ha vært delt i to avdelinger pga forhøyning i midten, fra V-vegg til Ø-vegg. I S-enden er veggvollen ca 0,8 m bred og 0,5 m høy. Veggvollen er overgrodd av torv, men det virker å være stein under torva. V-veggen er torvbevokst, men i den N-lige delen er det mye stein i dagen. I det N-lige hjørnet er vollen opp til 0,8 m høy. Midt på veggen, der forhøyningen midt i tufta løper sammen med V-veggen, er det en stor tydelig stein. På midten av Ø-veggen er vollen ca 0,6 m høy, murt opp av mosebevokst stein. N-veggen er ca 1,2 m bred og fra 0,8 m høy i bakkant(V) til 0,5 m høy i forkant(Ø). Veggen er delvis torvdekket. Ø-vollen/framkant er murt opp av flate steiner og er torvbevokst. Vollen har en stor forhøyning på midten av tufta. I NØ-lige del av tufta er det noe stein. Fosenkning i N-lige del av tufta, ca 0,1 m dyp. Forsenkningen i S-del av tufta er ca 0,2 m dyp. I SØ-lige hjørne virker det å være en utgang. Tufta er gressbevokst, noe brennesle i NV-lige hjørne. På vollen i NV vokser det einerkjerr. Alder på tufta anslått til å være 150-300 år. Det er lite torv til å kunne ha vært en gamme. Mulig fundament for tømmerhus.
Steingjerde. 150 m, orientert N-S. Muren går ca 100 m mot N og ca 30 m mot S, videre mot SSØ ca 20 m og mot Ø ca 10 m. Murt opp av flate/firkantede steiner. Ca 0,5 m bred og 1 m høy. N-lige del av muren er mer oppreist og synlig enn S-lige del som til dels er ramlet ned. Mosebevokste steiner langs hele muren. Anslått til å være fra 1800-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft, samisk kulturminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft, sirkulær med ytre diameter 7,1 m, indre diameter 3,0 m. Tufta er markert som en opptil 0,6 m høy voll med inngang mot nord. Tufta ligger i skrånende lende og i bakkant er det antydning til en dreneringsgrøft på yttersiden av vollen. I vollen i øst ble det påvist et 0,2 m tykt kulturlag/kullag med jordbor. Trekull/kulturlag ble også påvist innvendig i tuften
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft, samisk kulturminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetufta er markert som en sirkulær konsentrasjon av torv med noe stein som ligger i skrånende terreng. Ytre mål 6,2 m. Indre mål 4,3 m. Døråpning mot sørøst. Diffus grøft markerer avgrensningen av gammetufta mot nordvest. Innvendig i tufta er det et opptil 25 cm tykt torvlag. Ildsted ikke påvist, knapt med trekull.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller, samisk kulturminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med boligflate 4,8 m x 1,6 m innenfor dråpefallet. Lengderetningen er orientert NØ-SV. Steinstreng synlig langs dråpefallet. Mulig ildsted markert av stein i SV. 15 cm tykt kompakt kullag påvist med jordbor. Stikk med større dybde var ikke mulig på grunn av stein.
1. Rundrøys. Ikke så godt synlig i terrenget, men klart markert. Bygd av rundkamp og bruddstein. Noe utkastet, svak forsenkning i midtpartiet. Helning mot SØ. Stein i dagen, ellers bevokst med gress og mose. Mål: Diam. ca 4 m, h. ca 0,5 m.
Ca 4 m V for 1, 2. Rundrøys. Ikke så godt synlig i terrenget og uklart markert. En god del utkastet. Danner en jevnt avrundet steinsamling som er noe avskåret i Ø-siden. Stein i dagen, men stort sett overgrodd med mose og småkratt. Mål: Diam. 3-4 m, h. 0,2-0,3 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fire beingjemmer, samisk kulturminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
De fire beingjemmene ligger i hulrom under stein/i bergsprekker i nedre kant av en sørvendt bergkolle. Beingjemmene ligger utbredt innenfor en utstrekning på 8,5 m.
Samling med 8 rydningsrøyser innen et areal på ca 20 x 50 m, orientert NØ-SV. Røysene ligger jevnt spredt i Ø- og SØ-hellingen av Lissberget, med en innbyrdes avstand på 4-10 m. røysene består av stein i sterkt varierende størrelse, og er i stor grad overgrodd med mose, gress og til dels einer. Mål: Diam. 2 - 5 m, gjennomsnittlig h. 0,5 m.