Hage i landskapsstil, trolig anlagt på begynnelsen av 1800-tallet. Hagen i S på bred, oppmurt terasse, innhegnet av plankegjerde. Opprinnelig skilte et høyt stakitt med sentral port hagen fra gårdsplassen., og foran hovedhusets V-fasade var en regelmessig planting av trær. På bakkekanten N for hovedbygningen lå utsiktspaviljong med pyramidetak. Hagearealet fortsatt på plass, men den oprinnelige utforming borte. Nå kun enkelte gamle ask- og lønnetrær som ramme omkring off. friareal. Ingen planteliste. Verneverdi: regionalt - 1. Tilstand: ca 1960 - 1-2, samme ca 1985.
Hovedbygningen er oppført i årene etter 1718. Tidligere hovedbygning på gården var blitt demontert, som del av forsvaret av Trondheim i 1718. Dette ble gjort mens general Armfeldt med sin hær var på veg mot byen, som del av svenskenes angrep på Norge.
Ved oppføring av bebyggelse på gården etter 1718, fikk tunet sin nåværende plassering. Hovedbygningen har saltak og stort takutspring, som stammer fra en ombygging på siste halvdel av 1800-tallet. Opprinnelig hadde bygningen valmtak med arker, noe som vises på maleri fra 1831.
Låvebygning med drengestue/bryggehus og låve/uthusdel er oppført i årene etter 1718. Denne bygningen, sammen med hovedbygningen, utgjør den eldste bevarte delen av gårdsanlegget. De ble begge bygget opp etter general Armfeldts angrep mot Trondheim. Gårdsanlegget var blitt demontert i 1718, i forkant av at Armfeldt nådde Trondheim.
Huset har to bygningsnummer: 182213489 (drengestue - boligdel - Lillegårdsbakken 44) og 182213470 (låvedel - uthus)
Lillegårdsbakken 44 ble oppført som forpakterbolig, som en del av et sammenhengende uthusanlegget til Lillegården rundt 1850. Dette var et u-formet anlegg, som var en utvidelse av det tidligere u-formede anlegget på gården. På kart fra 1868 vises dette huset som en del av Lillegårdens U-formede anlegg rundt tunet. Denne delen utgjorde avslutningen av u-formen mot Lillegårdsbakken. Tunet hadde to vinkler som ikke var 90 grader. En stump vinkel som sees på eksisterende hus og en spiss vinkel i det tidligere hjørnet mot øst. Det gav anlegget en sammenhengende uthusbebyggelse selv om langsidene på tunet hadde ulik lengde. Fjøset, som utgjorde bebyggelsens østre hjørnet, ble revet i 1937.
Beskrivelse fra lokalitet:
Terassehage av resessansetype. Nå nedbygd.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Terassehagen av renessansetyp lå på Ø-siden av tunet, rektangulær, ca 40x17 m, innhegnet av stakitt og tette bærhekker. Midtgangen i hagen orientert mot sentralaksen i det gamle hovedhuset. Tverrganger delte inn hagen i rettvinklede parterrer. De to øverste har hatt blomsterplantinger, de øvrige kjøkkehage med hekker av rips og stikkelsbær. Hagen nå borte, erstattet med plen og garasjer. Ingen planteliste. Verneverdi: Reg. - 2. Tilstand: ca 1960 1-2, ca 1985 - 0.
Da hoffangentinne Catharina Lysholm overtok i 1773, oppførte hun bygninger på gården, hvorav hovedbygning og sidebygning fortsatt står. Assessor Gerhard Villumsen, som kjøpte eiendommen av Catharina Lysholm, ga gården navnet Marienberg, etter sin hustru Marie.
Da hoffangentinne Catharina Lysholm overtok i 1773, oppførte hun bygninger på gården, hvorav hovedbygning og sidebygning fortsatt står. Assessor Gerhard Villumsen, som kjøpte eiendommen av Catharina Lysholm, ga gården navnet Marienberg, etter sin hustru Marie.