Beskrivelse fra lokalitet:
Kolgropa er synleg som ei låg nedsenking i bakken med opp til 50 cm store steinar i vollen rundt. Den er omlag 2.6 m i diameter. Kollaget er omlag 10 cm tjukt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgropa er synleg som ei forsenking i terrrenget, opp til 50 cm store stein i vollen rundt. Omlag 2.6 m i diameter.
Rektangulær gammetuft, 13 x 6 m. Orientert NNV-SSØ. Tufta er godt synlig i terrenget. Synes som en forhøyning med tydelig voll og fordypning i N-enden av tufta. Den S-lige delen av tufta virker å være en forhøyning/rom på 5,5 x 4 m. Høyde på vollene er 0,2 m og bredden er ca 0,5 m, med unntak av voll i N som er ca 0,8 m bred og rundere i formen. Voll i S er utydelig og lite markert. NV-hjørnet av S-delen av tufta/forhøyningen er meget tydelig og firkantet i formen. SV-hjørnet er skadet. N for forhøyningen er en tydelig og markert lyngbevokst voll, ca 0,3 m høy og 0,8 m bred. Denne vollen er rund i formen. Svake voller i retning N-S fra forhøyning/rom til N-ligste voll. N-lig del av tufta er 2,5 x 4 m og dypere enn S-lig del. Tufta er bevokst med gress, blåklokker, engsoleie, engsyre og ryllik. I N er vollen lyngbevokst. Rogn oppe på N-vollen og nedenfor Ø-vollen. Litt vier ved siden av V-vollen. Det kan tyde på at de to N-ligste vollene er eldre enn de andre vollene i tufta. Kan ha vært del av eldre tuft/gamme. Den S-ligste delen av tufta synes å være en nyere gammetuft da den har en annen struktur/form enn den i N-delen av tufta. Det kan derfor ha blitt bygd en ny gamme oppå en gammel gammetuft, der det har blitt tatt torv fra den eldre gammen. En vegg kan ha blitt stående. Kan ha blitt brukt som vegg en gang til.
S1: Tuft med grunnmur av lave jordvoller og enkelte steiner. 14,5 m lang, 9,5 m bred og 0,6 m høy. Rektangulær form. Ved tidligere registrering er tufta tolket som fjøs med spor etter båsinndeling. Ildsted i sørlig del av tufta er datert til folkevandringstid.
S2: Tuft med slak stein og jordblandet veggvoll. 11,7 m lang og 7 m bred og ca. 0,3 m høy/dyp. Hesteskoforma. Trekull fra et prøvestikk i tufta er datert til yngre romertid.