Diameter 100 cm. Skjørbrent stein. Kull. Rund. Omkringliggende masser består av flisberg og brun jord. Kulturminnet er dispensert for uten vilkår om arkeologisk utgravning, jf. Riksantikvarens vedtak datert 24.06.11 (saksnr. 10/01457-14).
"Geitalemen", heller. Botnen er snaut 14 moh. Opninga vender mot O og er 40 m lang, men sjølve bustaden er berre 8 m lang, 3 m høg og helleren er her 3,5 m djup frå dropefallet. Ein nyare mur deler golvet i to. Utgraven 1920 (Bjørn Hougen), 26 m2, B7196. Tre bålgroper, funna sterkt oppknuste og mest inne ved veggen. I eit tynnt lag øvst var berre noko "slaggagtig" jarn. Bilete: Hougen 1920 pl. I-III, fig. 1-2 (1950 fig. s. 20 og 22), Petersen 1935 fig. 2. Brøgger 1925 fig. 14. Familieboken VIII fig. s. 88.
Røys. Med sine 20 m tvm. og 3 m høgd dekker ho knausen ho ligg på, og ruver stort. Midt i er eit stort søkk etter utkasting - ein god del stein ligg nedover bakken i N - og der står ei furu.
"Røyso". Ho er nå berre halv, ved at austre helvt er borte. Ho var 10 m i tvm., 1,5 m høg, bygd av kamp og nå med eit tynnt torvdekke. I nordre kant står ei eik.
"Kongegravo" (nytt namn). Haugen er overdyrka og visseleg mykje redusert, her skal såleis ha vore fotkjede. Han er nå 10 m i tvm. og 0,5 m høg. Truleg kjem B491 herfrå, det skulle vere frå ein haug, "Snørehaugen kaldet" men der oppe finst der korkje restar av eller minne om slikt. Funnet låg under ei helle 2 1/2 alen lang, l 1/2 alen brei og 6 tommar tjukk (1,55 x 0,90 x 0,15 m), elles var det ikkje anna enn menneskebein. Likevel fortel Nicolaysen om at det på ein annan stad i haugen var f."et stykke messing af en hul cylinder eller ring". Seinare fanst B11454, og der blir nemnt nokre sprøde bronsemyntar, dvs. at bronsebitane var runde.