Avlang kokegrop. Mål: 50 x 90 cm. Skjørbrent stein, kullblandet jord. Kokegropa ble snittet: Snittet viste at formen er sirkulær. Toppen av gropa er delvis dekket av brune grusmasser som ikke tilsvarer pløyelaget. Diameter avdekket grop 130 cm. Dybde på gropa var 26 cm. (Kullprøve datert til 1560 +/- 50 BP). I forbindelse med snitting ble det funnet brent leire i toppen av gropa.
Steinsetting som er delvis ødelagt av gravemaskinen. 3 steiner 6 ¿ 10 cm. Diameter 20 cm. Den ene steinen ble trekt opp av gravemaskinen. Steinen som er trekt opp lå omlag 10 cm ned i undergrunnen. En tolkning kan være stolpespor.
Diameter 30 cm. Inneholder lite stein. Noen steiner i ytterkant, men ikke mer enn det som er vanlig i området. Markert form. Består av kullblandet jord. Ildstedet skiller seg ut fra de omkringliggende kokegropene ved at det er lite og ikke inneholder skjørbrent stein. Alternativ tolkning kan være stolpespor, men det er ikke påvist andre innenfor en avstand på 4-5 meter.
Diameter 80 cm. Kull / kullblandet jord. Inneholder også litt mørk brun jord. Steiner 4 ¿ 10 cm. Steinene er tydelig varmepåvirket. Har sprekker og er rødfarget og sotet. Antall stein 30 eller mer.
Sirkulær nedgraving med rødbrent jord. Kullbiter. Den rødbrente jorda ligger særlig langs ytterkanten. Steiner på 15-20 cm langs kanten danner en delvis steinsetting langs kanten i sørvest og nordøst. Den røde jorda er ikke magnetisk. Beliggenhet 50 cm sør for grøft.
Frå Per Fett: "Tjernagelshaugen, røys. Mykje utkasta og omrota, men tvm. synest å vere 17 m og høgda 1,5 m. Det er og bygd eit par små vardar. Ei helle ligg nede i skråninga i NV, ho skal ha stått på ende midt i røysa." Gravminnet ble gravd ut av Bjørn Ringstad i 1983 i forbindelse med byggingen av Televerkets kortbølgesender i området. Gravminnet var hovedsaklig bygget av naken stein. Den lå dominerende til på et nes ytterst ved leia. Med en diameter på ca. 20 m og en høyde på ca. 2,5 m, ruvet den godt i landskapet. Tjernagelhaugens strategiske beliggenhet er nok også grunnen til at den nevnes allerede hos Snorre i Olav den Helliges saga. Gravminnet bestod av to klart adskilte byggefaser. Det var først lagt opp en indre kjerne bestående av både stein og jord, før det hele var dekket av en stor steinpakning. I den nordre delen av røysa, som lå ut mot leia, var det bygd opp en indre mur av flate steiner. Det ble funnet to gravkister. Den ene hadde vegger lagt opp i tørrmur, den andre av stående heller. Ingen av kistene var røvet, men inneholdt ikke daterende funn. I gravminnets indre fyllmasse ble det funnet leirkarskår, brente bein, muslingskall og flint. En større konsentrasjon med brente bein (menneske og sau/geit) og litt kull stammer muligens fra ei grav. Fem trekullprøver er C14-datert; konklusjonen må være at størsteparten av gravminnet er oppført i eldre jernalder rundt år 0. Deler av røysen skal være bygd opp igjen ved administrasjonsbygget til kortbølgesenderen her.