Kokegropen har en kvadratisk til sirkulær form og en diameter på 1,4 m. I strukturen ligger det mindre skjørbrente steiner (<10 cm) og trekullholdige masser. Gropen ble ikke snittet, men ut fra formen, den skjørbrente steinen og de kullholdige massene tolkes strukturen som en kokegrop.
I plan har stolpehullet en sirkulær form og målte 30 cm i diameter. Strukturen er fylt med kompakte, kullblandete, gråsorte siltmasser med rødbrente masser i ytterkant. Strukturen ble snittet og viste seg å være 20 cm dyp, ha loddrette sidekanter og en flat bunn. Fyllet og lagdelingen tilsvarte det som ble observert i plan med kullblandet silt sentralt i strukturen og rødbrente masser i ytterkant.
Nedgravningen har en uregelmessig til sirkulær form i plan og en diameter på 86 cm. I de sentrale delene av lagene ligger det mellombrune svakt lagdelte siltmasser. I ytterkant av strukturene er det brunsorte, organiske, kullholdige masser og enkelte steiner (5-20 cm i tverrmål). Steinene mangler tegn til å være varmepåvirket. R.227 ble snittet, og det ble da observert mellombrune masser sentralt i strukturen og kullblandete masser i ytterkant. Strukturen har buete til svakt skrånende sider og en uregelmessig bunnform. Den dybde er 20 cm.
Gropen har en uregelmessig form, har en diam. på 80 cm og er fylt med kullblandete, brune siltmasser. Sentralt i strukturen ligger enkelte steiner som ikke syntes å være varmepåvirket.
Gropen består av mørk brune, humusholdige siltmasser med enkelte mindre steiner. Fyllmassene i strukturen skiller seg fra pløyelaget i området. Enkeltminne 5 måler 1,75x1 m og synes å bli skåret av en nyere tids steinfylt grøft. Det ligger litte kull i toppen av strukturen, og steinene som ble påvist er ikke klart skjørbrente.
Fra gårdsplassen en trapp ned til større hage. Til landeveien førte to lange allèer og langs landeveien et 1200 alen langt steingjerde. Perpektivet fra den S allèen fortsatte ca 700 m opp lia til et høyt utsiktspunkt på Fruhaugen, det det var oppmurt en skanse, utstyrt med saluttkanoner og soldatfigurer i bemalt tre i naturlig størrelse. Figurene solgt ved auksjon etter Hjort i 1790, seinere montert på to stabbur på lensmannsgården i Tolga. Soldater, guder og putti. Verneverdi: Nasj. - 2, reg. - 3. Tilstand: Ca 1960 og ca 1985 - 1.
En severdighet i Peder Hjorts tid, klart utslag av hageidèer fra fransk barokk. Bjørkelia mellom gården og Glomma utformet som barokkboskett ved å hugge ut et system av lange, rette ganger. Parallellt med elven minst 7 uthogde allèer, ca 3 m brede og med en innbyrdes avstand av 100 m. Ihvertfall i 3 av allèene sto paviljonger, den siste fjernet i 1875. Lengdegangene ble krysset av 4 tverganger. Den viktigste av dem, som fremdeles er klart markert, var en bred åpen akse som førte fra gårdsanlegget og hagen ned til Glomma. På hver side av midtaksen ligger fremdeles en åttekantet paviljong. Fra gården førte enda en bred gang på skrå gjennom skogen til en åpen slette med høylåve bygget som kapell, tårn medklokke og St.Olavfigur over portalen. Ingen planteliste. Verneverdi: Nasj. - 2; reg. -3. Tilstand: ca 1960 - 1; ca 1985 -1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kokegrop i dyrket mark. Kulturminnet er dispensert for uten vilkår om arkeologisk utgravning, jf. Riksantikvarens vedtak datert 24.06.11 (saksnr. 10/01457-14).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegropen har en sirkulær form i plan, den måler 0,8 m og er skarpt avgrenset. Sentralt i strukturen ligger det mellombrune, humusholdige, kullblandete sandmasser. I strukturens sør- og østdel befinner det seg et kullag i ytterkant av gropen. I hele strukturen ligger det skjørbrente stein med tverrmål på 5-15 cm. Strukturen ble snittet. Den viste seg å ha buede sidekanter og uregelmessig avgrensning i bunnen. Dens dybde er opptil 20 cm. Fyllmassene i gropen er klart lagdelte, med humusholdige massene sentralt i strukturen og et kullsjikt og skjørbrent stein i bunnen og langs strukturens sidekanter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kokegrop i dyrket mark. Kulturminnet er dispensert for uten vilkår om arkeologisk utgravning, jf. Riksantikvarens vedtak datert 24.06.11 (saksnr. 10/01457-14).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropen har i plan en sirkulær form, men var blitt noe skadet under avdekning. Den har en diameter på 80 cm og er fylt med kullblandete humusholdige masser med noe kull. I R.232 ligger det noe skjørbrent stein og enkelte partier med rene kullmasser. Den ble ikke snittet, men sår i gropen dannet i forbindelse med avdekkingen viste at den kun er 5 cm dyp i den nordlige delen.
"Ås III er det største og mest monumentale av feltene i gruppen. Både huggedybde, figurantall og motivrepertoar gjør Ås III til et viktig helleristningsfelt. Lokaliteten domineres av to store og dypt huggete skipsfigurer. Det største skipet er på noe i underkant av 1,5 m lengde, det andre skipet er endel kortere. Begge har konturhuggete stevner, dobbel kjøllinje og i det øverste skipet er det fire eller fem mennesekfigurer stående i skipet. Delvis over disse skipene er hugget lange rekker av skålgroper som er formet som et stort skip med dobbel stevn. Skipet er på drøye tre meters lengde og består av over 100 skålgroper. Omkring på bergflaten finnes 17 menneskefigurer eller fragmenter av slike. Av disse har tre fallos, to eller tre har sverd, en av menneskefigurene i skipet har mulig hjelm med horn. Mange figurer virker fragmentert av forvitring eller er uferdig utført. Det kan derfor oppregnes 23 figurer som kan beskrives som usikre og fragmenterte figurer. Skålgroper finnes både enkeltstående og som elementer i skipsfiguren. Som tidligere beskrevet er det totalt hugget 162 skålgroper. Totalt finnes 210 figurer på lokaliteten". Vogt 2006.