Beskrivelse fra lokalitet:
Markedsplass: Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. Ålmannvegen: Dette er vegen mellom Vinje og Røldal over Haukeli. Den går fra Edland til Krekledyreggi, forbi Store Venaretjønn og til Ulevå. Her gikk den på nordsiden av Ulevåvatnet og dreide ned til Dyrskard, og forbi Svandalsflona, der veien går i dag. Den gikk ned Austmannlia og fortsatte gjennom gårdene i Røldal. Vegen er nevnt i sagaen i forbindelse med at Gregorius Dagson i 1155 måtte rømme fra Brattsberg og til Erling Skakke i Etne. (Olafsen 1909:47) Han for «nòr um fjall», som det heter, og da har han sannsynligvis reist denne vegen. "På ei gressbevokst slette på vestsida av Tufteelva møttes "austmenner" og "normenner" ved jonsoktid hvert år. Markedet er første gang beskrevet i 1651 av danske Jens Wolf i "Norges Beskrivelse", men en antar at det har røtter langt tilbake, trolig i førkristen tid." "Til Røldal kom det hest både fra Rogaland og Hardanger, men også andre dyr ble solgt; kyr, sau og geit. Ellers fikk man kjøpt alskens: Trevarer av ymse slag, sild, tørrfisk, salt, humle, huder skinn, øl, brennevin, ljåer, brynestein o.l. Og ellers var pyntesaker som knapper og søljer en viktig vare, samt snus og tobakk. Med til markedet hørte spill og dans, kappriding og styrkeprøver mellom sterke karer. Det finner en igjen i det gamle ordtaket om Røldalsmarkedet: "Her e' trødd'e mong ein dans, så mong ein hest sprengde, å mong ein kar dengde." (Veka 1979:14) "Markedet i Røldal var kombinert med pilegrimsferdene til det undergjørende krusifikset i kirka. At handelssted og helligsted er ett er velkjent, det kjenner man bl.a. fra Nidaros, og sannsynligvis er dette en tradisjon som går tilbake til før-kristen tid." "Storflommen i 1763 ble en økonomisk katastrofe for Røldal og det tok lang tid før bygda kom til hektene igjen. Markedet var heller ikke det samme etter dette, men det holdt fram helt til 1810 da det ble slutt for godt."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På ei gressbevokst slette på vestsida av Tufteelva møttes "austmenner" og "normenner" ved jonsoktid hvert år. Markedet er første gang beskrevet i 1651 av danske Jens Wolf i "Norges Beskrivelse", men en antar at det har røtter langt tilbake, trolig i førkristen tid. Til Røldal kom det hest både fra Rogaland og Hardanger, men også andre dyr ble solgt; kyr, sau og geit. Ellers fikk man kjøpt alskens: Trevarer av ymse slag, sild, tørrfisk, salt, humle, huder skinn, øl, brennevin, ljåer, brynestein o.l. Og ellers var pyntesaker som knapper og søljer en viktig vare, samt snus og tobakk. "Storflommen i 1763 ble en økonomisk katastrofe for Røldal og det tok lang tid før bygda kom til hektene igjen. Markedet var heller ikke det samme etter dette, men det holdt fram helt til 1810 da det ble slutt for godt."
Stolpehull. 61 cm x 64 cm. Ujevn, mot oval form. Gråsvarte masser som består av kullblandet sandete silt. Mulig skoningsstein (10cm x 8 cm) i nordre del
Mulig stolpehull, med et eventuelt stolpeavtrykk i østre del, bestående av lysgrå leire, samt noe grus. Strukturens totale utstrekning: 82 cm x 58 cm, stolpeavtrykk: 32 cm x 25 cm. Oval, mot ujevn form. Strukturen består generelt av mørkgrå masser av kull- og humusblandet, sandete silt, samt noe skjørbrent stein.
Stolpehull. 53cm x 38 cm. Oval, med noe ujevn form. Grå, gråsvart humus- og kullblandet sandete silt, noe smågrus, samt enkelte småsteiner i NØ. Mer kullblandet sentralt, noe som eventuelt kan antyde et stolpeavtrykk.
Brannlag, usikker. Strukturen forsvinner inn i sjaktens østre og vestre profil, og dens totale utstrekning er derfor ukjent. I sjakten er imidlertid strukturen på omkring 500 cm x 110 cm. Avlang og svært ujevn form som buer seg i nord. Har tidvis et ¿organisk¿ utseende. Svart kullblandet, sandete silt, samt småstein og grus, og noe brent leire i nordre del.