Rundoval fotgrøft: 6,40 m NØ-SV; 7,80 m NV-SØ. Grøfta er 55-65 cm bred med en mørk gråbrun sandjord iblandet fragmenter av trekull. Massen er iblandet en og annen skjørbrent stein.Det er ingen klare spor etter en sentralgrav, men to mindre nedgravninger sentralt i strukturen kan stamme fra en bortpløyd bunngrav. Den ene måler 30 x 40 cm mens den andre måler 35 x 45 cm. Grava er generelt sterkt skadet av plogen.Det ble funnet et fragment av bein i sørøstre del av fotgrøfta.
Ujevnt sirkulær fotgrøft: 6 m i dm. Ettersom kun ¾ av den ble frilagt, er formen usikker. Blir forstyrret av en moderne dreneringsgrøft i V, og kan alternativt tolkes som båtformet med en maks bredde på 6 m (ØNØ-VSV). Grøfta er stedvis svak og utydelig, men består av en sandholdig spettet masse som er anelsen mørkere enn undergrunnen.Noe desentralt, NØ i strukturen, ligger rester etter bunngrava. Den er avrundet rektangulær: 1,35 m NØ-SV og 1,00 m NV-SØ. Sentralgrava har en mørk gråbrun sandjord iblandet trekull og skjørbrent stein. Strukturen er generelt sterkt skadet av plogen.
Trolig sirkulær fotgrøft: Er kun delvis frilagt (1/4 av en sirkel) idet den forsvinner under Ekveien i S. Grøfta er opp mot 80 cm bred med en mørk gråbrun sandjord iblandet fragmenter av trekull og enkelte skjørbrente stein.
Ujevnt sirkulær: 2,35 m i dm (N-S). Kompakt gråbrun sandjord iblandet trekull og større mengder små skjørbrente stein. I vestre del er den skjørbrente steinen noe større. Et kraftig plog-/grubberspor skjærer ned i strukturens østre del. I NØ er det spor etter masse som er dratt ut av gropa.Det ble funnet en nagle av jern sentralt i nedgravningen. Naglen kan imidlertid være pløyd ned i strukturen.
I forbindelse med gravfeltet ble det avdekket til sammen 4 udefinerte nedgravninger med trekullholdig masse. Nedgravningene varierer i form, men har en bredde/dm på mellom 0,51 og 1,62 m. Hvordan de udefinerte nedgravningene skal relateres til gravene er vanskelig å si. Det er kjent at gravfelt ofte har flere nedgravninger mellom de synlige gravhaugene. Dette kan dreie seg om flatmarksgraver, eller nedgravninger som på ulike vis kan knyttes til gravritualene som har foregått på feltet.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
Innenfor funnområde 2 ble det avdekket omlag 20 udefinerte nedgravniger med kompakt, gråbrun sandjord kun iblandet fragmenter av trekull. Nedgravningene varierer både i form og størrelse, og de flyter stedvis i hverandre. Minste nedgravning måler 0,40 x 0,90 m, mens største nedgravning måler hele 7,0 x 4,0 m. Flere av de større nedgravningen splittes imidlertid opp i flere mindre nedgravninger nedover i strukturen. I enkelte av nedgravningene ligger det sekundært anlagte stolpehull og ildsteder. De sekundært anlagte stolpehullene var ikke synlige på nedgravningenes overflate. Det ble funnet keramikk i tilknytning til flere av nedgravningene.
Innenfor funnområde 2 ble det avdekket til sammen 3 frittliggende stolpehull. Disse varierer fra 40 til 82 cm i dm. Fyllmassen i to av stolpehullene er spettet med trekull, lys grågul samt rødlig brent leire. Fyllmassen i det tredje stolpehullet består av mørk, gråbrun sandjord spettet med både rustbrun og lys grå sand. To av stolpehullene ligger med kun 0,5 meters mellomrom, men det er ikke mulig å avdekke definerte husstrukturer på funnområdet. Snittingen av de udefinerte nedgravningene viste imidlertid at stolper har vært gravd ned sekundært i allerde etablerte nedgravninger. Disse stolpehullene var det umulig å se i overflaten. Hvis samme praksis er gjennomført i de andre udefinerte nedgravningene, kan det allikevel befinne seg husstrukturer på funnområdet.
Fra registreringen i 1984: "Funnet i prøvestikk. Bare to av fem prøvestikk ga resultat. Lokaliteten er neppe mer enn 2-3 m2." Det ble i juli 1987 foretatt en mindre forundersøkelse av Lok. 1. Forundersøkelsen skulle klarlegge funnområdets størrelse, gi informasjon om stratigrafi og eventuelt gi daterbart materiale. Det ble tatt 26 prøvestikk på lokaliteten. I tillegg ble det tatt 4 prøvestikk på en flate tett inntil veien, like nord for lokaliteten. Lokaliteten er liten og dekker et areal på ca. 50 m2. Samlet ble det i 13 av 26 prøvestikk kun funnet 50 artefakter, hvorav en mikroflekke og ett retusjert avslag. Funnmengden er liten og funnene fordeler seg til nordre og søndre del av flaten. Funnene gir inntrykk av å ha fortsatt under veien. Lokaliteten ble etter undersøkelsen frigitt av Bergen Museum. Uvisst om den fortsatt eksisterer.