"Enkelte av heimelsmennene hadde hørt av gamle folk, at 'for lang tid siden' skulle det ha ligget et kvistvarp i bakken ovenfor Bryggja på Virak og et kvistvarp i bakken ved Haugomstranna. Begge lå ved ferdavegen, som her gikk i båt tvers over vatnet. Men ingen av de nålevende kunne påvise plassen med sikkerhet. Begge steder er nå dyrka mark og ingen merke etter varp. Ritualet var slik: Før den reisende gikk i båten, kasta han noen kvister eller pinner på varpet og sa: Lykke på ferå!"
"Enkelte av heimelsmennene hadde hørt av gamle folk, at 'for lang tid siden' skulle det ha ligget et kvistvarp i bakken ovenfor Bryggja på Virak og et kvistvarp i bakken ved Haugomstranna. Begge lå ved ferdavegen, som her gikk i båt tvers over vatnet. Men ingen av de nålevende kunne påvise plassen med sikkerhet. Begge steder er nå dyrka mark og ingen merke etter varp. Ritualet var slik: Før den reisende gikk i båten, kasta han noen kvister eller pinner på varpet og sa: Lykke på ferå!"
"Ved Prestvadet i Sira, der den gamle Prestvegen krysset elva, lå det i gamle dager et kvistvarp. En trur det må være svært lenge siden dette eksisterte, ikke minst fordi det lå på prestegardens grunn. ... Anton S. Birkeland mener det var i presten Langhorns tid (1778-1788) kvistvarpet ble ødelagt. Prestvedet kunne være greitt nok å vasse når elva var lita, men det skulle ikke stor flaumen til før det kunne bli livsfarlig å passere elva. Og de gamle trudde fast at Ran holdt til i Sira. Ingen kunne vite når og hvor dette stygge, griske vettet kom og tok sin tributt."
Lundspresten Lauritz Lauritzøn Birkrem (1617-1639) anla sak mot Birkelandsbøndene og forlangte åstedsbefaring "for at beskierme og conservere under presteboelet den derunder fra gammel tid beliggende Ødegaard Jøtnesborg, som Atlag og Børge Birkeland der ville tilegne sig og havde givet et andet navn, nemlig Jøllestøet." Berner Eikeland skriver at Jøtnesborg er "sjølve gravrøysa, mens Jøllestø (en mjølkeplass, mulig gammel øydegard) ligger et par hundre meter lenger syd, megge lokaliteter ligger innen det område som tretta gjaldt." Jfr. lokaliteten Jøtnesborg på samme gnr.
Varde bygd oppå flyttblokk. Flyttblokka måler 1,5 x 1,5 x 1,5 m. Selve varden er 1 m høy. Steinene i varden er bevokst med sort og noe grønn lav. Det er god utsikt mot V, S og Ø.
Ruin/steinbu: Oval i formen (utvendig). Orientert N-S. Ytre mål: 4,5 x 3 m. Innvendig mål: 2,5 x 2,5 m, kvadratisk form. Stein er rast inn i bua. Det er ingen synlig inngang. Steinen er "kastet opp" rundt sidene. Steinstørrelsen er fra ryggsekkstor helt ned til barnenevestor stein. Murtykkelsen er ca 1 m, i S ca 2 m (med utrast stein). Murhøyden er 80 - 90 cm (i Ø). I S er det en innvendig vegg som danner et rom på 1 x 1,5 m. Steinen er veldig overgrodd av grønn og sort lav. Det ligger en mur 3 m V for steinbua. Kan muligens være rester av en annen bu. Høyde: 1 m. Bredde: 0,3 - 0,4 m. Lengde: 2,5 m. Steinstørrelsen går fra ryggsekkstor ned til hodestor stein, med en større stein. Orientert NØ-SV.
Læger: Bygd av stein. Sementmur i fronten, rundt døra som er bekledt med jern (SØ). Torvmur på sidene og i bakkant (NV). Inngravd i bakken i NV. Mellom steinene er det dekt til med jord, og her vokser det gress. Hodestor steinstørrelse, samt noen flatere heller. Ytre mål: 5 x 4,3 m. Indre mål: 3 x 3 m. Høyde langs veggene: ca 1,80 m. Høyde under mønet (maks takhøyde): ca 2,30 m. Murtykkelse: ca 1 m. Taktekking: grus, forsøk på torv.