Ruin: Orientert SV-NØ. Inngang i NØ. Utvendig mål: 3,5 x 4 m. Innvendig mål: 1,8 x 2,1 m. Høyde dørhelle: 1,20 m. Murtykkelse: 0,5 - 1 m. Høyde mur (vegg): 1,40 - 1,50 m. Dørbredde: 0,8 m. I NV ligger det en stor flyttblokk som utgjør en del av muren på denne siden. Steinen er i størrelse hodestor til ryggsekkstor. Noe stein er rast ned og ligger inne i bua. Innvendig er bakken i bua dekket av mose.
Tilnærmet kvadratisk grunnmur. Ytre mål: 4 x 4 m. Dette har enten vært en fylt "grunnmur" eller sokkel der det har vært reist en trebygning oppå, eller en ruin av ei steinbu som er blitt fylt opp med stein innvendig. Altså ingen vegger, men en plattform av stein. Hvis det har vært mur rundt har døra sannsynligvis stått i N, ned mot myra. "Murhøyde" i N: 1 m., i S: ca 0,5 m. Blant steinene ligger det en del skrot, blikk og brent trevirke. Steinstørrelsen går fra hodestor til ryggsekkstor stein, med en stor flyttblokk i S som måler 2 x 1 m.
Ruin: Jordvoll i V som måler 1-1,5 m i bredden. Orientert Ø-V. Buede vegger/uten skarpe hjørner. Ytre mål: 5,5 x 3 m. Delt i to rom innvendig. Rommet lengst i Ø har murhøyde på 1,30 m. (Oval, dråpeformet) Største mål innvending er 1,8 x 1,5 m. Rommet i V måler 2 x 1,5 m på det største. Rommet er helt gjenrast noe som vanskeliggjør målingen. Murtykkelsen er ca 1 m i bunnen, og smalner oppover til ca 0,6 m bredde øverst. Inngangen er i S, og måler 1,50 m i bredden.
28-32 moh. Lokaliteten har en tilsynelatende klassisk plassering for steinalderbosetning med gode havneforhold, er solvent, ligger i le og har tilgang på ferskvann. Det ble funnet avslag og redskaper av flint og bergkrystall gjennom hele det kullførende laget. Det ble også påvist skall fra hasselnøtter i tillegg til små funn av beinfragment. Til sammen målte kulturlaget nærmere 30cm i tykkelse. Laget ligger i østlige avgrensing av lokaliteten på et tynt sandlag rett på berget. I det midtre partiet ligger laget på et tykkere gruslag med mindre stein. Av automatisk fredede kulturminner ble det altså påvist en lokalitet fra steinbrukende tid på Bergfall. Lokaliteten har et 20-30cm tykt funnførende kulturlag som ligger innenfor et avgrenset område på 75 kvadratmeter. Avgrensingen skyldes til dels topografiske forhold og innvirkning fra natur (jordsig og elveras) samt senere tids åkerdrift. Det ble tatt ut flere kullprøver i god kontekst gjennom hele kulturlaget for å sikre datering av bruksfasen på lokaliteten. Mot øst har lokaliteten en naturlig avgrensing i det bratte bergfallet, mens lokaliteten mot sør- sørøst er rast ut i elvedalen som følge av elvens utgravinger. Mot nord begrenses lokaliteten av berget som leder opp mot bolighuset. Fra bergfalet i øst strekker lokaliteten seg ca 15 meter mot vest hvor flere prøvestikk kom opp funntomme. Et mulig landsig - i form av en solifluksjonstunge - kan her ha fjernet en mulig fortsettelse av kulturlaget mot sørvest. Under grøftearbeid på flaten ovenfor lokalieten (området rundt bolighuset) kom man også over et 6-7cm tykt funnførende kullag. (Se rapport)
Lokaliteten vart utgravd av NTNU Vitenskapsmuseet i 2007. Basert på prøvestikk ser det ut til at lokaliteten ligger innenfor en flate med utstrekning på ca. 20 x 20 meter (400m2. Registrerte funn ligger i det øverste sjiktet og det er ingen spor etter mulige kulturlag i prøvestikkene. Det er denne avgrensede flaten som blir henvist ril som Sommarro 1 (lok1) i rapporten. Tolker man topografien i ett og tar med funnene i to prøvestikk, vil det være nærliggende å se hele det øvre flatepartiet som avgrensing for en mulig aktivitetssone. Utstrekningen på flaten når da ca. 2000m2. Tar man utgangspunkt i en strandbundet tilhørighet for lokaliteten, tilkjennegir topografien en klassisk steinalderlokalitet med to alternative langgrunne havner, henhodsvis mot øst og vest, hvorpå dalføret har gitt god le mot vind fra nord og sør. Det regnes også som sannsynlig at man vil kunne treffe på flere spor på nordsiden av bergknausene i samme dalføre, men denne delen ligger utenfor reguleringsplanen. Tatt i betraktning at lokaliteten kan dateres til TM, vil det som nevnt være nærliggende å tro at hele det øvre området (ca. 2000m2) har vært anvendt som aktivitetsflate. Funnene av mulige avslag i prøvestikk peker i den retning. Tangespissen indikerer en mulig bruksfase på lokaliteten tilknyttet TN.Lokaliteten har da ligget et godt stykke fra strandssonen ettersom havet på dette tidspunktet stod 15 meter høyere enn dagens nivå. Neolittiske tangespisser av samme type er forøvrig sjeldne i regionen. Til sammenlikning kan det nevnes at det under den omfattende utgravingen på Aukra (2003-04) kun ble registrert 2-3 spisser av tilvsvarende type. Hvis lokaliteten datere stil MN kan det her være snakk om en kortere bruksfase. Dette kan forklare funnene i TS11 og SLR 9 der flintredskapene ligger i øverste lag uten synlig kulturlag. Pilspissene ligger for øvrig ikke alene - formentlig ikke tapt gjennom eksempelvis jakt- men sammen med andre funn. Funnene indikerer i så måte et oppholdssted, men av begrenset omfang.