Firkantet steinlag som går dypt i grunnen. Både stor og liten stein - endel kunne se ut som slagg. Stein kjørt vekk herfra til fjøsbygging. I dag slettet ut og fylt igjen med jord. Men det er temmelig mye stein i grunnen, for enda vokser det dårlig på dette stedet. Mål før utsletting: 7-8m i firkant, h 0,1-0,2m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleristning. skålgrop, 1, mulig solkors, risset rett over skålgropa!
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristning. Skålgrop og mulig solkors rett over. på nø siden av knausen. vendt bort fra huset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleristninger, 8 skålgroper. Koordinater: Y: 32165 X: 678385. Feltet ligger lengst SØ på den samme utmarkshalvøya som Benan II og V. Omtrent midt i skråningen mellom en eng oppe på bergryggen og en svær kornåker i syd og vest forekommer flere mindre blotninger av fastfjellet. En av de vestligste av disse har en rekke skålgroper.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristning, 8 skålgroper, 2-3cm diam. 2cm dype. Benan V. Koordinater: Y: 32165 X: 678385. Feltet ligger lengst SØ på den samme utmarkshalvøya som Benan II og V. Omtrent midt i skråningen mellom en eng oppe på bergryggen og en svær kornåker i syd og vest forekommer flere mindre blotninger av fastfjellet. En av de vestligste av disse har en rekke skålgroper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av seilskipet "Tinto"
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"Tinto" ble bygd i 1852 i Liverpool, kjøpt til Norge i 1917 og nedrigget som lekter. Senere kondenmnert og senket
Helleristningsfelt.
2003: Lokalitet med 33 skålgroper med diameter 3-4 cm. Gropene fordeler seg utover berget, men samtlige ligger på nokså lik høyde i terrenget. Den største og mest markante samlingen befinner seg på en bred og glatt NØ-SV-gående skuringsstripe med 22 skålgroper på en tilnærmet rekke. Ca. 2 m S for skuringsstripen er det hugget inn åtte skålgroper innenfor et område på 50x50 cm. Disse er noe grunnere enn de tidligere nevnte, men er likevel godt synlige. Om lag 40 cm V for og på nedsiden av S-del av skuringsstripen er en enkelt skålgrop hugget inn i en naturlig sprekkdannelse i berget. 2,4 m NØ for denne er en enkelt skålgrop hugget inn på øvre del av bergflaten. Ytterligere et par meter mot N befinner det seg enda en enkeltliggende skålgrop. Ovenfor ristningsfeltet er det en fordypning i berget som gjør at det her er stillestående vann.
I forbindelse med E6-utbyggingen ble skålgropsfeltet permanent tildekket i 2005. Det eksponerte berget, som etter registreringen hadde en utstrekning på ca 300 kvm, ble tildekket med en leirkappe med matjord ovenpå. Området benyttes i dag til beitemark / innhegning for hester.
Struktur A: Kokegrop. Ujevn oval i form, 40x65cm. Relativt kompakt brun til grå masse, spetter av trekull. Den vestlige delen av strukturen er noe lysere enn resten og inneholder ikke trekull. Undergrunnen rundt er lys gul/grå sand og silt. Inneholder også noen skjørbrent stein. Området er nedpløyd og trolig er det kun bunnen av kokegropen som er igjen. Struktur B: Ujevn oval i form, 90x185cm. Den østlige delen av strukturen har mørk brun masse med kullspetter og inneholder ikke grus. Den vestlige delen består av grå silt med kullspeter. Undergrunnen rundt er lys gul/grå sand/silt. Inneholder også noe skjørbrent stein. Gjennom strukturen går en dreneringsgrøft. Området er nedpløyd og trolig er det kun bunnen av kokegropen som er igjen. Struktur C: Ujevn sirkulær form i plan, 43x41cm. Mørke sandholdige masser med spredte kullbiter og noe brent leire. Strukturen er snittet og har en skrånende nedgraving, fra nord ned mot sør hvor den på det dypeste måler 7cm. Ingen spor av skjørbrent stein. Området er nedpløyd og trolig er det kun bunnen av kokegropen/ildstedet som er igjen. Struktur F: Rimelig jevn oval form. 70x63cm. Lyse brun sandholdige masse. Inneholder en del kull og noe brent leire. Inneholder noe skjørbrent stein. Området er nedpløyd og det er trolig kun bunnen av strukturen igjen. Struktur G: Ujevn form, 75x60cm. Lys brun sandholdig masse. Inneholder en del kull og noe brent leire. Ingen spor av skjørbrent stein. Området er nedpløyd og det er trolig kun bunnen av strukturen igjen. Struktur F og G har samme massene og må sees i sammenheng. Det kan virke som om F er mer nedpløyd enn G. Struktur H: Jevn sirkulær form, 71x70cm med en liten tarm mot NNV, 30cm lang. Mørk brun sandholdig masse. Inneholder en del kullbiter og noe brent leire. Noe skjørbrent stein. Strukturen er noe nedpløyd, dog ikke i samme grad som de forrige. Struktur I: Veldig fin sirkulær form, 96x87cm. Markant kullrand rundt nesten hele strukturen, også noe spredt kull og brent leire i hele strukturen. Ellers mørk brun sandholdig leirete masse. Et par små skjørbrent stein. Området er noe nedpløyd, dog ikke som i sjakt 4 og 5. Struktur J: Fin jevn sirkulær form. Markant kullrand, særlig i vestlig del. Ellers spredte kullbiter, og noe brent leire. Ellers mørk brun sandholdig leirete masser. Inneholder en god del skjørbrent stein sammenliknet med de andre kokegropene i lokaliteten. Området er noe nedpløyd, dog ikke som forrige. Struktur K: Rimelig jevn sirkulær form, 69x62cm, med tarm mot NNV ca 20cm lang. Mørk brun masse i kant av strukturen, mens det inn mot midten blir ett tett kullag, med noe brent leire, iblandet sand. Området er nedpløyd og det er trolig kun bunnen av strukturen som er igjen.
Struktur D: Mulig stolpehull.Relativt jevn oval form i plan, 60x110cm. Brune sandholdige masser, spredte kullbiter og noe brent leire. Strukturen er snittet. Ser ut til å ha en relativt jevn nedgraving, men ødelegges av dreneringsgrøft østlig del. Sju cm på det dypeste. Området er nedpløyd og det er trolig kun bunnen av strukturen som er igjen. Struktur E: Mulig veggrøft. Relativt smal og lang grøft. 725x55 ¿ 15cm. Brune sandholdige masser, spredte kullbiter og noe brent leire. Strukturen er snittet. Profilen viser en skrønende nedgraving mot øst. 6cm dyp på det dypeste. Denne strukturen er også gjennomskåret av en dreneringsgrøft, men profilen tar ikke skade av dette. Massene i struktur D og F er helt like og må ses i sammenheng med hverandre. Området er nedpløyd og det er trolig kun bunnen av strukturen som er igjen.
Struktur D: Kokegrop. Ujevn form i plan, 125 x 83cm. Veldig kullholdig sandholdig leire. Noe brent leire. Sannsynligvis bunn av kokegrop. Må ses i sammenheng med struktur E, som er en ansamling av skjørbrent stein, ca 2m vest for kokegropa. Området er nedpløyd, den skjørbrente steinen i SE kan være pløyd vekk herfra.
Struktur A: Mulig veggrøft. Grøft som går tvers over sjakt 15, ca 7m lang og ca 1m bred. Mørk masse, ser ut som fyllmassen er fra kulturlag mellom matjorda og undergrunnen. Inneholder noe kull og brent leire. Strukturen er snittet. Rimelig jevn og fin nedgraving. Noe omrotet med leire inn fra sør i strukturen. Undergrunnen i dette området ligger tett opp mot matjorda. Godt mulig at en del er veldig nedpløyd. Struktur B: Mulig veggrøft. Grøft som går tvers over sjakt 15, ca 5,5m lang og ca 1m bred. Mørk masse, ser ut som fyllmassen er fra kulturlag mellom matjorda og undergrunnen. Inneholder noe kull og brent leire. Strukturen er snittet. Rimelig jevn nedgraving. Noe omrotet med leire inn fra nord. Undergrunnen i dette området ligger tett opp mot matjorda. Godt mulig at en del er veldig nedpløyd. Struktur C: Udefinert nedgraving. Markant avgrenset struktur i plan. Rektangulær form i plan, 3,90m lang og 1-1,20m bred. Sør/nord orientert. Veldig markant kullrand rundt hele strukturen, særlig i østlig og nordlig del. I den østlige kanten kan man se noe bevart treverk. Man kan også se retningen på kullet og treverket. Kan se ut som om en trekonstruksjon kan være bevart her. Undergrunnen i dette området er sandholdig leire og vil derfor gi særdeles gode bevaringsforhold. Strukturen ble snittet. Jevn fin nedgraving. 18cm dyp på det dypeste. Nedgravingen skrår ned fra vest mot øst, og det dypeste punktet er da lengst øst. 2-3cm tykk kullrand i bunn av nedgravingen, bortsett fra et lite parti midt i nedgravingen hvor undergrunnsmassen bryter opp og igjennom kullranden. Struktur D: Kokegrop (se som enkeltminne). Struktur E: Steinsamling. Ansamling skjørbrent stein. Har en utstrekning 70 x 85cm. Steinene ligger oppå undergrunnen og er sannsynligvis lagt der etter bruk eller blitt pløyd vekk fra SD (kokegrop). Noen få kullspetter rundt steinene. Struktur F: Mulig stolpehull.Jevn sirkulær form, 13cm diameter. Mørk masse ispedd noe kull og brent leire. Strukturen ble tømt for å få ut en kullprøve, den er 7cm dyp og har en jevn nedgraving. Området i denne sjakten har et utall slike strukturer. De varierer i størrelse fra 15 til 3cm i diameter. Området er veldig nedpløyd og dybden på strukturene varierer deretter, fra 7 ¿ 2cm.
Lokaliteten ligger på en SV-vendt flate N for vannsig/ uttørket bekk. En traktorvei går tvers over Ø-siden av flaten inn mot bergknauser. To positive stikk, A og B, ble tatt på S- siden av flaten mot den uttørkede bekken. I stikk A ble det funnet at avslag av mulig rhyolitt, i stikk B et flintavslag og nok et avslag rhyolitt. Funnene lå på mellom 20 og 30 cm. Undergrunnen bestod av brunjord. Det var svak antydning til utvaskning i toppen av stikk A. Flere stikk ble tatt på en V-vendt flate ca. 20 m NV for stikk A. To stikk var funnførende. Fordi flaten ligger såpass nære stikk A og B, ble disse også regnet inn under samme lokalitet og ble kalt C og D. Det kan likevel være snakk om to separate lokaliteter, da flaten C og D ligger på er avgrenset av lave bergknauser i Ø, V og N. N for stikk A og B, og Ø for stikk C og D ligger det to mulige kullgroper (kokegroper?). Begge gropene hadde kvadratisk nedgravning på 1,5 m i diameter og voller rundt. I grop 1 var det mye kull, men det ble ikke funnet kull i grop 2 ved bruk av jordborr.