Rund, ca 16m i tverrmål, lav. Lagt opp av kuppelstein, som er synlig i stor utstrekning. Røysa er delvis overvokst med lyng og mose. Delvis utkastset med et par groper, en i østlige del, en omtrent i midten. Holmen er ubebodd, og kupert. Røysa ligger på en flate og er lett synlig. Den er alminnelig kjent på stedet opplyste gårdbruker Jan Wiik, en av eierne. Det var forøvrig han som hadde bedt meg komme og se på røysa.
Røys nr 1 er den første en kommer til vest for markveien. Røysa er knapt 1m høy, 8,5m N-S, og 9 m Ø-V. Den har to tydelige innsøkk i midtpartiet, skilt med en slags terskel mellom innsøkkene. Vi fjernet lyng og mose på terskelen og støtte da på en forholdsvis flat steinhelle som lå horisontalt. Den måler ca. 1,5m i lengde, og er ca. 60cm på det bredeste og smalner av i begge ender. Vi reiste den opp på høykant. Under var svartaktig jord med enkelte stein. Særlig mot N var en del stein synlige. Jeg tok her opp de øverste steinene, og tett opplegg av stein med luftrom mellom kom til syne. Vi la steinene på plass igjen og dekket til igjen med mose og lyng. Det dypeste innsøkk, i vest, er ca. 60cm. dypt.
Røys nr 2 ligger på samme side av markveien. Den er ca. 8,5m N for nr 1, og har lignende utseende, men bare med ett innsøkk. Den måler ca. 7m N-S og ca. 7,5m Ø-V. Den er kanskje en tanke lavere enn røys 1.
Røys nr 3 ligger ca. 18-20m N-Ø for nr 1, på den andre, østlige side av markveien. Den er ikke fullt så høy og regelmessig som de to andre, men det er neppe grunn å tvile på at også dette er en gravrøys. Den måler ca. 4,5m i tverrmål, og har et mindre innsøkk i midten. Terrenget videre nordover ble undersøkt. Det er her ingen markerte forhøyninger på den lyngbevokste flaten. Anders Vevang hadde ikke kjennskap til andre enn disse 3 røysene. Jeg gjorde eieren kjent med fredningslovens bestemmelser.
Røys nr 4 ligger helt adskilt fra de andre tre røysene (ID 106667), på den høyeste toppen av ryggen rett inn for sundet mellom fastlandet og Smørholmen. Toppen kalles Roparhaugen (det ble ropt herfra over til Smørholmen). Toppen skråner bratt ned mot sundet, hvor statens havnevesen har to rødmalte lagerbygninger. Mye stein er synlig, og det ser også ut til at mye er fjernet, noe som ble bekrefet av Jens Smørholm som bor like ved. (Steinen angivelig fjernet for svært mange år siden). Såvist røysen nå kan bestemmes måler den ca. 12 m i tverrmål. Dominerende beliggenhet med vidt ustyn over leia og terrenget omkring. Røysa var kjent i nabolaget.
Kant i kant og S for NNØ-SSV-gående sti: Rund grop. Bratte vegger mot spiss bunn, unntatt N-veggen som skråner slakt. Lett synlig fra stien. Overtorvet. Grantrær. D 5m, dybde 1,6m. I bunnen et minst 0,4m tykt sjikt med kullblandet sandjord. Sandjord i veggene og omgivelsene forøvrig.