Heller i ur under stor fjellblokk, 2m over vannet. Det er fin utsikt over Bukksteinsvannet fra helleren, helleren er lav og noe liten (man kan ikke stå/sitte oppreist), men tydelig spor av ildsted i helleren. Prøve ble tatt ut. Datert til nyere tid.
Heller og grotte. Stor heller av fjell blokker, åpning i taket. Det er tydelig spor etter flere ildsted inne i helleren. Inn mot fjellet i helleren (sørlig retning) er det på et lavere platå en grotte. Denne fortsetter innover og under hellergulv i ca 10-15 m i begge retninger. Inne i grotten er det flere tegn til ildsteder. Hele taket og gulvet er svartbrent berg. I tillegg er det spor av moderne bål. Et oppbygget ildsted i stein, med en svartbrent steinhelle, og to moderne bålplasser på siden av denne. Helleren er meget stor selv om den er noe upraktisk, mørk med sprekker og små juv. Den kan bare nås fra vannet og den er heller ikke synlig fra noe sted, før man står rett forran åpningen. Stor sansynlighet for at denne har vært i bruk i eldre tid. Men på grunn av mangel på masser i helleren, i tillegg til moderne aktivitet, er prøveuttak noe vanskelig. Det ble gravd ett snitt i grusen på hellergulvet. Hvor man kunne se spor av kull. 3 cm med kullag (helt pulverisert kull, ikke trekullbiter)i denne grusen før 5cm grus og berg i bunnen. Det ble tatt ut prøve fra kullaget. Datert til nyerre tid.
Heller under steinblokk som står på skrå mot fjellvegg. Livdemur på baksida. I 1940 satte grunneieren opp en trevegg foran helleren og planla å evakuere dit i tilfelle flybombing, men evakueringa blei aldri noe av. Noen staurer står ennå der. Helleren er fuktig i regn.
Gravhaug, toppen avflatet i forbindelse med tidligere bruk som naturlig lysthus (ring av trær). Anlegget som helhet er bevaringsverdig. I 1845 ble det funnet et fotbeger av leire og et bruddstykke av ei sekskanta stang av bronse, nå på Aust-Agder-museet. I samme område lå det flere gravhauger, og tre av dem er blitt arkeologisk utgravde. I den ene blei det funnet en kam av horn og en klump jernslagg. Alle tre gravhaugene viste seg å inneholde branngraver fra yngre romertid / folkevandringstid.
Rund kullgrop med godt markert og pent avrundede voller i NØ og SV. Gropa ligger oppå en smal, lav rygg som går NNV-ØSØ retning. I NV og SØ er vollene lave. Hele gropa er dekket av lav og røsslyng. Y d 8m, i d 4,5m. I d under voll 3,5m. Gropa har meget bratte vegger i Ø, nokså bratte i N og S, mens V-veggen er noe slak og uregelmessig. Gropa er bolleformet. Dybde 1m,
Nedgangshòle, umulig å se på avstand. I slutten av 1930-åra fant Arne Finne ei øks her som kunne være fra 1400-tallet. Seinere blei her prøvestukket, men uten resultat.