Beskrivelse fra lokalitet:
Ardspor i steril grunn. Påvist av Ingrid Ystgaard og Eirik Solheim 2002.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ardspor påvist av I Ystgaard og E Solheim
Beskrivelse fra lokalitet:
Ardspor påvist 2002 v E Solheim og I Ystgaard. Se rapport dok 021645 top.ark NTNU/VM. Senere tolket som etterreformatorisk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ardspor påvist i sjakt 6. E Solheim og I Ystgaard. 2002. Se dok 021645 NTNU/VM top.ark.
Oval grop, orientert NØ-SV. Vollen er godt markert, spesielt i V der den er inntil 0,6m høy. Ytre mål: 8x6,8m, indre mål 5x4m, dybde 0,8m. Bunnens mål 2,8x1,8m. Gropa ligger noen meter SØ for sti/traktorvei.
Brukes kalles i dagligtale Øygard, men er også benevnt Lille Møgedal. På den store sletten ved gården sier tradisjonen at Spangereid kirke skulle bygges; "de hadde fått tømmeret på plass. Men om natta ble det flyttet. Og så kom Spangereid kirke til å ligge der hvor den nå er, i sentrum av bygda." Merk at kartavmerkningen er veiledende.
"I gamle dager var det en mann på gården som dyrket opp en åker på Ormehauen. Han ble da syk og måtte gå hjem. Noen dager etter tok han på igjen og besvimte under arbeidet. Det ble tatt som tegn på at han hadde fornærmet de underjordiske."
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernframstillingsanlegg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anleggets karakter og omfang er ukjent pga manglende registreringsrapport.
Ruin. Ytre mål: 5 x 6 m. Indre mål: 2 x 1,5 m. Lengderetning N-S. Største murhøyde: 1,10 m i N veggen. Ruinen har vært litt ombygd. Innvendig er det et 5 cm kulturlag iblanda kull. Lægeret ligger øverst på en gresskledt voll som strekker seg helt ned til Dargesjåen og er ca. 150 m bred.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin. Delvis samanraste heller i taket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin. Mål: 3 x 3,5 m. Lengderetning N-S. Høyde: 1,20 m. Ruinen er veldig ombygd. Det er lagt opp heller til tak slik at man kan ligge inni den uten å bli våt. Den er omgitt av en gresskledt voll som strekker seg 100 m retning Ø-V. Ruinen ligger i vollens østende.
Det er venteleg dette lægeret Johannes Dahl skriv om i boka «Hardangervidda – Viddas eget liv», Oslo 1944:
«Nordligst i Kringlesjå kommer det et dråg nordøstfra. Det går først bratt oppover fra sjøen, til det når et gammelt leger som ligger nokså uventet midt i ville fjellet. Steinbua her har nok en betydelig alder. Den er mer enn alminnelig lav og liten, og helt av stein. Taket er kunstferdig murt av flate, fine heller. Det ser nesten ut som den har vært bare skytterbu, men vollen nedenfor, som engang har vært i hevd, viser at folk har ligget her med fe.
Det er vel ikke så lett å finne et mer høytliggende leger på Vidda, eller et mer ensomt. Ned gjennom dråget ser en fra bua såvidt en snipp av Kringlesjå, ellers bare fjell tett innpå seg.»