Leting på overflaten ga funn av flint-, kvartsitt- og årekvartsavslag samt en meisel av grønn bergart. Søkegrøfter avslørte et urørt kulturlag under den opptil 1 m tykke åkerjorda. Lokalitetens utstrekning var minst 60 m2.
Lokaliteten ble oppdaget da et trekullholdig kulturlag kom til syne i en ny veiskjæring. Kulturlaget, som var mer enn 1 m tykt, tyder på at lokaliteten har hatt en betydelig utbredelse. Bare en skalk på 10 m2 ved foten av Nausthaugen var bevart. Dette er den lavestliggende av de registrerte lokalitetene. Kulturlaget ble gravet i 10 lag. Utgravd areal er 6 m2. C14-datering: 4410 +- 130 BP.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hôlrom under ur. Ura ligg i den vestre av to smådalar som stikk av nordover frå gangevegen Røyneskogen - Oppoptevannet. Ura ligg ved toppen av den fyrste stigninga av denne smådalen, sør for myra i denne smådalen. Hôlromet er på rundt 8 m2. Segna seier at folk heldt forbodne katolske messer her like etter reformasjonen. Steinar til å sitje på, og stein til altar ligg på golvet. Ein stig ned i hôlromet ovanfrå. Hôlromet har opning mot sør med utsyn nedover smådalen. Her er ingenting som liknar ei kyrkje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hôlrom i ur. Ligg i den vestre av to smådalar som stikk nordover frå gangevegen Røyneskogen - Oppoptevannet, i toppen av den fyrste oppstigninga i smådalen. Ein kan stiga ned i hôlromet ovanfrå. Hôlromet er på rundt 8 m2. På golvet ligg det steinar til å sitja på og ein avlang stein øvst "som dei brukte som altar". Segna seier at folk heldt forbodne katolske messer her like etter kyrkjereformasjonen av 1536. Andreas Sæveland skreiv bladstykket "Rønskogkirken i Herad" i "Farsunds Avis" 14.01.1981, og der skreiv han: "Kirken har plass til ca. 40-50 personer, forteller de som har vært inni", men han har tydelegvis aldri vore her, og han må ha lagt på ein 0 for mykje. Men dei andre opplysningane stemmer. Hôlromet har opning mot sør med utsyn ned smådalen. Hôlromet er ikkje høgt og spisst som i ei kyrkje, men ein kan stå oppreist der inne.
Lokaliteten ble funnet ved prøvestikking. Under grasstorven er det klare spor etter bruk i nyere tid. Ca. 20 cm under torven var kulturlaget urørt. Lokaliteten har hatt en utstrekning på minst 50 m2. Utgravd areal er 17 m2. Artefaktmaterialet viser sterk dominans av flint og store mengder mikroflekker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lang og stor kjellarmur/grunnmur av skoten naturstein. Ein ung mann frå Røyneskogen ville rydda eit nybruk her og kom så langt at han fekk ferdig grunnmuren, men så reiste han til Amerika og kom aldri tilbake. Ligg ved den no attgrodde gangevegen Sæveland - Bjelland.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lang og stor grunnmur / kjellarmur av skoten naturstein (tett kjellarmur framme, hornsteinar bak). Ingen veit føremålet. Ingen merke etter dyrking. Ligg ved den no attgrodde gangstigen Bjelland - Sæveland.
Hageanlegget vart anlagt av skottet William Leslie Bremsnesgarden. Han importera vekstar frå Skottland og fekk skotske gartnarar til å planlegge hagen. Hagen er innramma med steingard. Ulike type tre. Strengt forma hekker. Beskrivelse: Hage av renessansetype. Ingen planteliste. Verneverdi: Nasj. -3; reg. -3. Tilstand: ca 1960 -2; ca 1985 - mangler opplysn.
Åttekantet grunnplan, barokkpreg. Mulig inspirert av kirker med oktogonplan som ble populære på 1700-tallet. Jarnplatar på tak med kuppel. Bredt lektepanel, kvitmalt. Dobbel inngangsdør med 2x2 speil. Stabbursheller av tre. Støypt trapp. Fire vindauge med originale glas 2x2. Vindauge mot aust er påmalt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk med livdemur på baksida. Golvet er fuktig, men steinsett. Har truleg vore brukt som sommarflor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under steinblokk med livdemur på baksida. Golvet er steinsett, men fuktig. Kan ha vore brukt i samband med grunnmuren som ligg 70 m lenger aust. Ligg i den no attgrodde gangstigen Bjelland - Sæveland.