Liten rund haug. Høyere enn foregående. Litt utgravd i toppen (Christiansen 1939). Ca 10.0 m i diameter og ca 1,4 m høy. Noe mer toppet profil enn de to andre, og ikke så tydelig avgrenset i terrenget. Liten grop i toppen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved funn av bearbeidet flint. Ljosevatnet er et regulert vatn, og registreringen er gjort ved lav vannstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnområde for bearbeidet flint, utstrekning på lokaliteten er ca 20 x 10 m. (C 52614)
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplass fra sein yngre steinalder. TS12385
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra siste del av yngre steinalder. Boplassen er begrenset til noen titalls m2 med tynt kulturlag med sot, enkelte trekullbiter, brente bein og biter med skjørbrent stein. Steinartefakter er ikke observert. Boplassen ligger på gammel innmark og heller mot NV/VNV, ca. 20 m.o.h. 14C-datert til 3725 +/- 35 BP, kalibrert 2180-2035 BC. TS12385
Beskrivelse fra lokalitet:
Terrassehage med frodig vegetasjon er i dag(2018) for det aller meste borte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Terassehage med enkel, høyt oppmuret hage, uvanlig type i Trøndelag. Basseng og nyere beplanting. Terassemuren godt bevart, selve hageformen det mest interessante. Frodig og velstelt. Ingen planteliste. Verneverdi: reg. - 1-2. Tilstand: ca 1960 - 3; 1985 - 3.
Handelsmann, senere konsul, Einar Gram lot oppføre de to bygningene som fortsatt står. Østre del av huset ble oppført i 1847 og vestre del i 1867. Arkitektene var H.E. Schirmer og F. Meinhardt.
Bruddlokalitet ved brudd III i diabasgang som fører fra SØ-ligende odde på Stakaneset og oppetter den bratte bergskråningen i retning NNØ (bnr.1 og 2). Diabasgangen har utseende som et smalt skall i fjellet. Den er synlig fra sjøkanten oppetter berget i en lengde på omtrent 250 m. Den er 1,5 m bred hele veien, mens dybden varierer fra 0,5 m til 10 m. Det ser ut som bruddvirksomheten har foregått innenfor det området avgangkløften som ligger mellom 130 og 230 m fra gangens sørende. Bruddlokalitetens nordgrense befinner seg omtrent der gangen bøyer av 20 grader mot Ø og fortsetter opp den bratte og utilgjengelige vestskråningen. Ved dette punktet skrår gangoverflaten oppover fra ca. 10 m til ca. 2 m lavere enn terrengplanet og former en høy avsats i gangkløften som trolig er dannet ved diabasbryting. I S er kløften noe grunnere. Dybden varierer mellom 3 og 5 m. I midtre del av lokaliteten, der gangen skjærer gjennom foten av en bratt, langsgående skråning, er det en ca. 30 m lang "åpning" i kløften, uten kontaktberg på vestsiden. Kløftbunnens laveste nivå i åpningen er 12 m.o.h. Dette representerer også det laveste eksisterende overflatenivå i brudd III. Terrenget faller gradvis av herfra og ned til Båtevikja lenger V.
Bruddlokalitet ved brudd III i diabasgang som fører fra SØ-ligende odde på Stakaneset og oppetter den bratte bergskråningen i retning NNØ (bnr.1 og 2). Diabasgangen har utseende som et smalt skall i fjellet. Den er synlig fra sjøkanten oppetter berget i en lengde på omtrent 250 m. Den er 1,5 m bred hele veien, mens dybden varierer fra 0,5 m til 10 m. Det ser ut som bruddvirksomheten har foregått innenfor det området avgangkløften som ligger mellom 130 og 230 m fra gangens sørende. Bruddlokalitetens nordgrense befinner seg omtrent der gangen bøyer av 20 grader mot Ø og fortsetter opp den bratte og utilgjengelige vestskråningen. Ved dette punktet skrår gangoverflaten oppover fra ca. 10 m til ca. 2 m lavere enn terrengplanet og former en høy avsats i gangkløften som trolig er dannet ved diabasbryting. I S er kløften noe grunnere. Dybden varierer mellom 3 og 5 m. I midtre del av lokaliteten, der gangen skjærer gjennom foten av en bratt, langsgående skråning, er det en ca. 30 m lang "åpning" i kløften, uten kontaktberg på vestsiden. Kløftbunnens laveste nivå i åpningen er 12 m.o.h. Dette representerer også det laveste eksisterende overflatenivå i brudd III. Terrenget faller gradvis av herfra og ned til Båtevikja lenger V.
Lokaliteten ligger inne i ei vik kalt Båtevikja vest på Stakaneset, vest for ei lita hytte som hører til Odmun Brandsøy. Det funnførende området er omtrent 8 x 10 m på stranden. Det funnførende området fortsetter imidlertid opp mot omtrent 50 m ut i sjøen. Diabasen er hentet fra bruddet i diabasgangen som ligger ca. 50 m lenger øst. Funnstedet er trolig en verkstedplass.