Det er tatt 4 prøvestikk på lokaliteten der to er tatt oppå sjølve avsatsen. Eitt av desse var funnførande og strategrafien i dette er dokumentert. Flata er så teikna og fotografert. Stratigrafien på lokaliteten er mykje lik den ein finn på lokalitet nummer 6, dei to øvste laga er mest identiske. Lag 3 er då ulikt, då ein her har eit 10 cm tjukt lag med lys brun sand. Lag 4 er eit tynt lag med silt. Funna strekker seg her tvers over den strategrafiske lagdelinga og ein finn funn like under torva og så djupt som ned til 45 cm. Då lokaliteten ligg på kanten av eit vidt daldrag, er det mykje truleg at ein har større eller mindre forstyrringar. Større inngrep frå jordbruk er likevel ikkje truleg då topografien gjev klare avgrensingar på kva som er mogeleg. Funna viser at ein i hovudsak har rhyolitt og kvartsitt på lokaliteten. I funnmaterialet er det og representert eit hogd emne av blågrå skifer.
Uttak i diabasbrudd nær sørenden av gangen ved sjøen. Markerer seg som en grop som er ca. 2 m lang og opp til 1 m dyp som flater ut mot sør. Mur i sørkanten trolig reist i nyere tid. Kan ha sammenheng med at fordypningen har vært nyttet som barkekar. Diabas og tilvirkningsmateriale på sjøbunnen utenfor (lok. Stakanenset XIII) og i strandsonen like ved (lok. Stakaneset VI).
Bruddlokalitet med uttak i diabasbrudd nær sørenden av gangen ved sjøen. Markerer seg som en grop som er ca. 2 m lang og opp til 1 m dyp som flater ut mot sør. Mur i sørkanten trolig reist i nyere tid. Kan ha sammenheng med at fordypningen har vært nyttet som barkekar. Diabas og tilvirkningsmateriale på sjøbunnen utenfor (lok. Stakanenset XIII) og i strandsonen like ved (lok. Stakaneset VI).
Stratigrafien på lokaliteten er svært varierande både i tal lag og samansetning. I ps 3 har ein i lag 2 og 3 eit mogleg kulturlag, her er det likevel få funn i høve til dei andre prøvestikka. Lagdelinga vert noko vanskeleg å tolke då ein i nyare tid har hatt ei løe ståande i kanten av lokaliteten. Dette har naudsynleg ført til mykje trakk og omroting av dei øvste laga. Dei funnførande laga er i hovudsak gruslaget under torva/jordlag. Her har ein, ein del vassrulla flint som kan skuldast at lokaliteten ligg på eit gamalt strandnivå, eller at det i dag er eit sterkt vassig over lokaliteten sin austre del. Funna viser ei stor spreiing i råmateriale. Her er representert kvarts, kvartsitt og flintmateriale. Vidare har ein fragment av brent bein og keramikk. I prøvestikk tre har ein og representert nyare tids materiale gjennom funn av jernfragment.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved funn av bearbeidet flint. Ljosevatnet er et regulert vatn, og registreringen er gjort ved lav vannstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av bearbeidet flint ved lav vannstand i Ljosevatnet
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufter etter gardsbruk, setehuset på austsida av skogsbilvegen, uthuset på vestsida av skogsbilvegen. Dette bruket blei frådelt i 1885 og var busett til 1924.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tufter etter gardsbruk, frådelt og bygd 1885, busett til 1924. Setehuset stod på austsida av skogsbilvegen, og uthuset stod på vestsida av skogsbilvegen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hytte på grunnmuren etter setehuset, busett til 1934. Uthuset stod skrått framføre setehuset, sørvest for setehuset, der det no står ein do.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hytte som står på grunnmuren etter setehuset, busett il 1934. Uthuset stod skrått framføre, sørvest for setehuset, der det no står ein do.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved funn av bearbeidet flint. Ljosevatnet er et regulert vatn, og registreringen er gjort ved lav vannstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av bearbeidet flint ved lav vannstand i Ljosevatnet.