Det ble tatt 9 prøvestikk, hvorav 5 funnførende. Gjenstandstypene samt at kvarts var den dominerende råstofftypen, pekte mot en seinmesolittisk datering. Grunnet stor forvirring om eiendomsforholdet til det området lokaliteten lå på, ble det fra Bergen Museums side bestemt å utføre en begrenset undersøkelse på lokaliteten for så å frigi den. Undersøkelsen fant sted i 1997. Det ble lagt ut et koordinatsystem, og gravd prøvestikk i forhold til denne. I tillegg ble det gravd prøvesjakter gjennom det området der det var antatt at funnkonsentrasjonen var størst. Flere stratigrafiske lag ble observert, deriblant flere kulturlag. Ut fra funnsammensetningen, ble antagelsen om en datering til seinmesolitikum styrket.
Den skjørbrente steinen lå opp mot vegetasjonsområdet. Det var kull i stikket 1,5 m inn fra forkant i vegetasjonsområdet, men det var ikke noen utbredelse på forekomsten. Ingen av stikkene omring hadde kull. Første prøvestikket hadde 12 cm torv, 2 cm kull, 10 cm utvasket sandlag oppå brunt anriket lag. De andre stikkene hadde gjennomgående samme lagdeling, men ikke noe kullag. Det ble ikke gjort noen funn.
Den nordligste kompassrosen er 8-delt, er ikke utstyrt med yttersirkel eller bokstaver ved himmelretningene, og framstår som ei stjerne på fjellet. Strekene måler 13-17 cm ut fra sentrum, men er vanskelige å avgrense nøyaktig på grunn av fjellets utforming og forvitring. Det kan se ut som enden av sørstreken er markert med en 1-2 cm lang tverrstrek, men denne kan også være naturskapt. Basert på misvisning dateres denne kompassrosen til 1480-1500 e.Kr, evt. så tidlig som 1200. Se litteraturhenvisninger.
Den sørligste kompassrosen har lik utforming som den nordligste. Også her er strekene vanskelige å avgrense nøyaktig, men de strekker seg synlig 12-15 cm ut fra sentrum. Helt inntil kompassrosen, og på dennes vestlige side, er det hugget et våpenskjold inn i fjellet. Misvisning indikerer 1550, men dersom rosen er samtidig med våpneskjoldet, (med litt feil på misvisningen) er den fra 1618. Se litteraturhenvisninger.
Helt inntil kompassrosen, og på dennes vestlige side, er det hugget et våpenskjold inn i fjellet. Selve skjoldet er 49 cm høyt og 43 cm bredt, og rammer inn et 21 cm høyt bumerke formet som en B med en vertikal strek igjennom. Over skjoldet er årstallet 1618 hugget inn. Streken i alle inskripsjonene er ca 1cm bred. Står en ved den nordligste kompassrosen og ser sørover, vil en få den sørligste kompassrosen og en steinvarde lenger sør, helt ute i havgapet, på rett linje.