I stranden lå det en del skjørbrente stein. I prøvestikkene bak i vegetasjonsområdet avdekket vi også skjørbrente stein. De lå langsmed stranden 3-4 m inn fra forkant. I stikkene fant vi ikke det vanlige grå utvaskningslaget. Stikkene viste 7-10 cm torv, 10 cm mørkt grått lag av skifergrus, røtter og skjørbrente stein over et brunt anriket underlag. Overgangen mellom lagene var ikke tydelige. Bak dette området viste stikkene 10-15 cm torv, 3 cm grått utvaskningslag av skifergrus oppå et brunt anriket lag. Det ble ikke gjort noen funn eller sporet antydningt til kulturlag i noen av stikkene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kompassrosen på toppen av Skibmannsheia er åttedelt. Som symbol for hovedstrekene, som markerer de fire himmelretningene, er det brukt bokstavene N, S, O og V. Mens V- og S-strekene er 24 cm lange fra sentrum ut til yttersirkelen, er N- og O-strekene bare 23 cm lange (se skisse). Kompassrosen ligger på toppen av den 176 m høye Skibmannsheia, ca 4 km inne på Lindesneshalvøya. Fra Skibmannsheia er det vid utsikt i alle himmelretninger, ikke minst til kystleden på begge sider av og forbi Lindesneshalvøya. Helt inntil nyere tid er Skibmannsheia blitt brukt som utkikkspunkt av kystvernet. Det er bygget to hytter her, en nord for og en syd for kompassrosen. Hyttene er pr i dag i nokså dårlig forfatning, og det ligger endel bygningsrester og søppel omkring dem. Rundt hyttene er det murt opp ulike betongfundamenter og boret hull i og festet metallstenger til fjellet, noen i nærheten av kompassrosen. Det er også plantet buskfuru og gran rundt toppen og hyttene, noe som stenger for utsikten fra kompassrosen og bryter med kystlyngheivegetasjonen ellers i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Misvisning brukt som hjelpemiddel for å datere kompassrose, se litteraturhenvisning
Det lå noen skjørbrente stein på begge sider av bekken. Vegetasjonsområdet ligger 1 m opp fra strandnivået og skråner slakt oppover mot V. Området ligger i et flatehugstfelt. Vegetasjonen består av gress, mose, einer, bjerk, rogn og gran. Vi tok en mengde prøvestikk uten å spore noen antydning til kulturlag. Anrikningslaget var svært brunt pga jernutfellingen.
Det står en liten vakthytte på stedet. 6 m nordvest for denne ligger den østligste kompassrosen. Den er åttedelt, og himmelretningene er markert med bokstavene V, O, S og NORD. Strekene måler 14 cm fra sentrum til yttersirkel. Ca. 25 m mot nordvest, på neste knaus i terrenget, ligger den vestligste kompassrosen på Vakthusheia.
Ca. 25 m mot nordvest, på neste knaus i terrenget, ligger den vestligste kompassrosen på Vakthusheia. Denne er 32-delt og består av to sirkler ytterst. Bokstaven S markerer sydstreken. Strekene måler ca 20 cm fra sentrum til ytterste sirkel. Avstanden mellom indre og ytre sirkel er ca 5,5cm.
4m vest for vakthytta er skøyta hugget inn. Båten er ca 42 cm høy og 55 cm lang. 5 m sør for vakthytta finner vi inskripsjonen 19. iuni 1852 C.A.W. Tegnene i inskripsjonen varierer i høyde fra 7 til 17cm. Datoen er skrevet på finurlig måte med romertall (se fotografi). 2 meter øst for hytta finner vi inskripsjonen 18M:OH. Bokstavene i inskripsjonen er ca 7 cm høye.
Fornminne: Steinalderlokalitet. På løsmasse foran hytte ble det funnet skjørbrent stein. Noe av jorden har blitt flyttet dit, andre er in situ og skjørbrent stein ble funnet på begge steder. Skjørbrent stein ble også funnet på stranda og i erosjonskanten. Lokaliteten har klart blitt berørt av hyttbygging så vel som erosjon.
Få meter sør for toppen på Kikkerheia, like vest for havna i Selør, er det hugget inn en 16-delt kompassrose. Fjellet på selve toppen er sterkt bålskadet, og det er utvilsomt beliggenheten sør for toppen som har reddet kompassrosen fra ødeleggelse. Kompassrosen har ingen yttersirkel. Kun annenhver strek går inn til sentrum i kompassrosen. Disse strekene er 10-12 cm lange, men et par av dem er nokså forvitret ytterst. 9 cm ut på øststreken (fra sentrum) er det hugget inn en tverrstrek, slik at det dannes et kors. Den andre halvparten av strekene er kun 1,5-2 cm lange og er hugget inn langs kompassrosens ytterkant.
På toppen av Kjepsøy ved Korshavn er det hugget inn en 32-delt kompassrose i fjellet. Kompassrosen har to sirkler ytterst og en innerst. Avstanden mellom de to ytterste sirklene er ujevn, og varierer mellom 4cm og 5,5cm. 8 lange streker (himmelretningene N, NØ, Ø, SØ, S, SW, W, NW) går fra sentrum av kompassrosen og ut til yttersirkelen. Avstanden fra sentrum av kompassrosen og ut til yttersirkelen langs strekene som markerer de 4 himmelretningene (N, Ø, S, W) varierer mellom 14,5cm og 15,5cm. 8 litt kortere streker går fra den innerste sirkelen og ut til yttersirkelen, mens 16 små streker kun går mellom de to ytterste sirklene. Ved nordstreken er det hugget inn en (i dag forvitret og utydelig) inskripsjon som Wikander (1991) tolker som «Den franske Lilje». Ved øststreken ligger noe som ser ut som et kryss eller kors. Wikander (1991) tolker dette som et kors, men det kan etter min mening like godt dreie seg om en naturlig formasjon i fjellet. Et par meter sør for kompassrosen finnes en liknende formasjon i fjellet.
På sydøstsiden av Langøy ligger Kjeholmen. På vestsiden av denne, på en liten, flat knaus et par meter fra sjøen, mot det smale sundet mot Langøy, er det hugget en kompassrose inn i fjellet (se fotografier). Den ligger altså ikke på den høyeste del av holmen, slik det står beskrevet i Agder Historielags årsskrift 1998. Fjellet er nokså ujevnt og fullt av streker, og kompassrosen er hugget inn med nokså grunn strek. Den trer derfor utydelig fram på fjellet. Kompassrosen har to yttersirkler og er 16-delt. Annenhver strek går ut fra sentrum til innerste sirkel. Avstanden mellom sentrum i kompassrosen og innerste sirkel er 8,5cm på alle strekene. Øststreken fortsetter i tillegg gjennom begge sirklene og ender i et kors utenfor ytterste sirkel. Nordstreken har muligens også gått igjennom begge sirklene, men dette er utydelig. Nordstreken ender i et symbol som Wikander (1998) har tolket som «den franske lilje». Like vest for rosen ligger noe som ser ut som en forvitret inskripsjon, kanskje restene av en signatur.