1910: Øks av typen Hagebyøks av brunsvart bergart. Kun partiet fra skafthullet til eggen er bevart. Tverrsnittet er rektangulært ved bruddet, der øvre bredside er hvelvet. I frontsnittet er egghjørnene utsvingt og eggen går ut i en konveks bue. Hele eggpartiet kan også se ut til å være litt nedtrukket. I sidesnittet ligger største tykkelse ved skafthullet og sidene buer jevnt inn mot eggen. Fra skafthullet og fram til eggen går det på øksens overside en opphøyd vulst eller rygg. Denne er på et parti foran skafthullet brutt, da det her er forsøkt å lage et nytt skafthull. Framstilt i prikkhuggingsteknikk og er nå en del forvitret. Eggen har en del skader. Lengde 13,2 cm, bredde 4,7 cm, tykkelse 5,2 cm.
1910: Skålgropstein av gråbrun bergart. Steinen ser ut til å være naturlig, uregelmessig formet, men har flere riper og kutt av gammel dato. På en flate er det hugget inn en skålgrop i prikkhuggingsteknikk. Skålgropen er ca 4 cm i diameter og ca 1,3 cm dyp. Steinens største mål er 10,3 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble tatt en mengde prøvestikk, og boplassen begrenset seg til dette partiet av ryggen mellom søkket og vannet. Sporene etter bosetning var tydeligere langsetter midten av ryggen og spesielt tydelige nærmere stranden. Vegetasjonen oppå ryggen består av gran, bjerk, blåbærlyng, gress og mose. Mot stranden er det et belte av vier og or. Prøvestikkene oppå ryggen hadde gjennomgående samme lagdeling: Torvlaget varierte 3-10 cm, laget var tynnere langsmed stien. Under torvlaget lå det et blandingslag med kull og rødlig grått utvaskningslag på 1 cm. I dette laget fant vi avslag av kvartsitt, flint og rød skifer. Under dette laget kom det vanlige lyse grå utvaskete sandlaget som varierte fra 2-5 cm. Under kom det brune anrikete laget som noen steder besto av sand og andre steder var mer muldaktig. Vi to prøvestikk langsmed søkket på SØ-siden av ryggen i hellingen opp fra de mosegrodde store steinene. Her var det kull som lå i torven, kullaget var ikke blandet med utvaskingslaget og syntes å være av en helt annen karakter enn på ryggen. Ryggen var flatere med jevnere bunn på SØ-siden langsmed stien. På NV-siden mot brinken ned mot draget med skogsveien/Lillelva var ryggen høyere enn ellers. Her var terrenget mer tuvet og ujevnt. Det ble ikke funnet antydning til kull i de mange stikkene som ble tatt her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn: Lite avslag av lys flint. 15 små avslag av kvartsitt. 8 små biter av skifer, 1 grå, 77 rødfiolette.