Beskrivelse fra lokalitet:
Innover i Nordøstbukta ble det igjen funnet skjørbrent stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Her var ingen større konsentrasjoner av skjørbrent stein. Et par steder ble det funnet grovere steinstrand mot tidligere bare på sandstrender. Det ble ingen av disse stedene gjort funn av redskap eller avfall av steinalderkarakter, men det er likevel sannsynlig at det dreier seg om ødelagte steinalderboplasser.
Denne strekningen er tolket å være en del av Ålmannvegen, men den er også en naturlig fortsettelse av sideslepet (id 112798) som kommer fra sør/sørsøst. Disse to veifarene har trolig møttes i området rundt id 108348 sin østlige del. På store deler av strekningen går det flere parallelle stiløp, men kun denne ble innmålt i denne omgang. Merk at stien fortsetter videre vestover, men det var ikke tid til å følge denne videre i denne retning ved befaring 10.10.14. Strekningen er innmålt med CPOS 10.10.14.
Vestre del av Ålmannvegen slik den opprinnelig ble lagt inn. Måtte skilles ut som eget enkeltminne av tekniske årsaker da strekningen langs E134 på Haukeli ble skilt ut og fikk status "fjernet".
Fjernet del av Ålmannvegen. Trolig tapt pga. en kombinasjon av regulering av vannene og vegutbygging. Stier og tråkk på nordsiden av Ulevåvatnet tolkes å være av nyere dato. Disse antas dels å være et resultat av oppdemmingen i den forstand at de er flyttet lenger opp i terrenget.
Det antas at Ålmannvegen på denne strekningen har gått lenger nede i terrenget, i områder som etter vassdragsreguleringene har blitt liggende under vann og i områder hvor moderne veibygging har ødelagt stiene. Den delen som er kartfestet gjennom planområdet er derfor utskilt som eget enkeltminne id 108348-4 og har nå vernestatus fjernet. Det er riktignok en rekke stier og tråkk i området, men disse vurderes å være av nyere dato. Noen er regulære turstier, mens andre er husdyrtråkk, gjerne med flere parallelle løp. Selv om det ikke kan utelukkes at noen av disse har vært del av de gamle ferdselsårene er det naturlig å tenke seg at disse stiene og tråkkene har blitt flyttet oppover i terrenget som et resultat av oppdemming av Ulevåvatnet og dermed er av nyere dato.
Del av Ålmannvegen ved Bordalsvegen som har fått endret status - fra Automatisk fredet til Fjernet. Denne delen av strekningen er per i dag ett tidligere massetak som nå brukes til oppstilling av maskin og utstyr til ved-kløyving.
Beskrevet av Eidsten og Roland 05.08.99 Bispeveien Tveit ¿ Skykkjedalen ¿Slepa snor seg i sikk-sakk opp den bratte lia fra Tveit og fortsetter inn i Skykkjedalen. Herfra skal den ha gått videre gjennom Isdalen, til Sysenvatnet (neddemt), gjennom Kjeldedalen og ned til Halne. Opp lia fra Tveit er slepa veldig tilgrodd. Det burde vært rydda. Den er synlig som en sti, 40 cm bred, varierende dybde. Store partier av slepa består av trappetrinn, og spesielt mellom de to store bekkene. Enkelte steder er dette store heller, mens andre steder er det naturstein. I de bratteste partiene er den også oppbygd med 1 m høy mur i vidden.¿
Beskrevet av Roland, Iversen og Eidsten 06.08.97 Ustetind ¿ Tuftebrui ¿Gikk opp NV-SØ gående traktorvei som var stengt med bom. Traktorveien lå ca. 4 km før Tuva turisthytte. Ca. 500 m Ø for Ustetind kom vi inn på turveien til Tuftebrui. Denne veien var merket både med T og N. Denne stien var godt vardet/ merket og lett å følge. Stort sett et bredt tråkk som var 5-10 cm dypt. Etter ca 1 km kom en varderekke inn på stien fra V/ NV. Denne besto av ca. 10 varder, og vi fulgte denne til vi så ned mot Ustaoset. Spor etter overgrodde tråkk enkelte steder, ellers totalt usynlig hadde det ikke vært for vardene. Lengde ca. 500 m? Fulgte deretter turstien videre mot Tuftebrui. Fra 1300 m koten ble stien mer nedtråkket og fulgte stort sett ett tråkk som var 30-40 cm bredt og 5-20 cm dypt. Meget bratte og smale partier langs enkelte steder av løypa.¿
Den trearmede stjernerøysa med kordlengde på ca. 8 meter. Stjernerøysa ligger på den meget svakt hellende flate nordsiden av høydedraget. Anlegget ligger 250 meter nordøst for Edøy gamle kirke, 150 meter nord for naustet (gammelbutikken) ved moloen og 150 meter øst for nordlige ende av våningshuset på Edøy gård. (gnr/bnr 13/3).