Rundrøysa ble ikke avdekket under undersøkelsen, men form og utstrekning ble bestemt ved hjelp av sonderingsbor. Den nordøstlige enden av rundrøysa ligger ca. 25 - 30 cm i fra avsluttende ende av stjerneanleggets vestlige arm. Rundrøysa strekker seg over et område på ca. 2m i diameter.
Strekningen Mæland - Litlos. Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 26-27.08.97 Hærevarden ¿ Tyssevassbu: ¿Slepa er delvis synlig som sti, ca 30 m bred og 2-5 cm dyp. Jordsmonnet er så tynt at det er bare løsmasser i grunnen. To steder var det imidlertid flere far.¿ Tyssevassbu ¿ Bykset: ¿Slepa er delvis synlig som sti, ca 30 cm bred og 2-5 cm dyp, men det er for det meste bare stein i grunnen slik at det vanskelig kan dannes tråkk. En må over mange snøfonner.¿ Bykset ¿ Litlos: ¿Etter Bykset kommer slepa inn i et område som er grønnere og har mer jordsmonn enn tidligere, noe som også betyr at stien blir mer synlig. Den er 30 cm bred, og noen steder så mye som 25 cm dyp, men som regel 5-10 cm. Noen få steder har den flere far, bla S for Børvehallet og på vestsiden av Nonskardvann.¿
Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 23-26.07.98 Saltpytt ¿ Ulvesanden ¿Fra N til Ø Saltpytt er slepa en sti som er lett å følge; er vardet med små varder ¿ hodestor stein oppå flyttblokk. Fra Ø Saltpytt er slepa en vanlig sti. Ca 15 cm bred og litt nedtråkka. Den går i skardet mellom Grothalsen og 1383-høyden. Like S for 1383-høyden står en sæeregen varde oppå en bergknaus; to reiste markante stein, begge er 80 cm høye, men den ene er plassert lavere enn den andre. Slepa passerer i 3 tydelige tråkk nedenfor bergknausen. I foten, og vest for 1383-høyden var det 4-5 parallelle tråkk som var veldig tydelige. Mellom 1410-høyden og 1383-høyden er det storsteinet ur, men det er satt opp varder slik at det er lett å se hvor en skal gå. Mellom denne ura og Starraslekja heller terrenget slakt nedover, og her er det lite synlige tråkk. Vadestedet over Starraslekja er greit. På N-siden av Starraslekja er slepa tydelig og i foten av Vardenutane er den godt nedtråkka. Herfra kommer man inn på Ugleflott, hvor slepa i partier er veldig godt synlig; på det bredeste 25 m. Like Ø for Ugletjønn er det et parti med mange far, på det bredeste 11 far a 9 m. Alle furene er gjengrodde og det er ingen spor etter slitasje av bruk i dag. Alle vardene er enkle; en stein oppå en større, men alderen er usikker.¿ Ulvesanden ¿ Bjønna ¿Gjennom Vestre Haugedalen er slepa bare delvis synlig i partier. I et parti er det flere far i en bredde av 24 m (koord 0421375.6648225). Over Haugedalsbrotet er den utydelig og vanskelig å finne. Fra Ø-siden av Brutjønnane er det mulig å følge ei varderekke til Brasfetåi, men det er ikke noe tråkk her. På V-sida av Brasfetåi går slepa ned til Storlega. I dette partiet er den en synlig sti som er lett å følge, men fra Storlega og til vadestedet i Bjønna er det ikke mulig å finne noen sti fordi det er så overgrodd av kratt.¿ Jakobsbu ¿ Hovlandsnuten ¿Fra Jakobsbu og inn i Jakobsbudalen er slepa synlig som en stiplet sti, men den er stedvis vanskelig å finne fordi det er så overgrodd med kratt. I partiet Ø for Hovlandsnuten er det mye myr, men ved å følge vardene kan man gå trygt over. Slepa er bare delvis synlig, men vardene ligger tett. Slepa dreier på N-siden av Hovlandsnuten. Over en strekning på 2 km står det 35 varder, og dette viser hvor viktig det var at vardene sto tett.¿ Hovlandsnuten ¿ Belebotn ¿Slepa er godt synlig hele veien og ikke vanskelig å følge. Den er 30-40 cm bred og varierer noe i dybde, fra 5 til ca 15 cm.¿ Bitdalen ¿ Rauland ¿Slepa går fra Bitdalsdammen, forbi Briskeroe og ned til Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilveien. Den følger bilveien fram til Sveigen, der slepa et kort stykke ligger V for bilveien. Deretter følger de to traseene hverandre før de igjen skiller lag ved Ljoså. Slepa ligger Ø for bilveien og følger elvebredden. Slepa passerer gjennom Spjotar og Tverrakvålen og kommer inn på bilveien igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger slepa Ø for bilveien og går direkte ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben, og bærer preg av det. Fra Reinarvadet og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til kjerrevei, og den er 2-2,5 m bred og overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i Bitdalen.¿
Hage i landskapsstil i S-vendt skråning ned mot vannet. Plantesamling med eksotiske trær. Ingen planteliste. Verneverdi: Nasj. - 2, reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 3, ca 1985 -.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av kvartsavslag
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnstedet ligger på et av de høyeste platående, ca 7 m over normal lav vannstand og ca 10 m øst for hytta. Torvlaget var 10-12 cm tykt, og mellom dette og berget lå et 2-3 cm tykt grått sandlag. Avslagene, alle i kvarts, lå nederst i torva i et område på vel 1 kvadratmeter. Avslagene var meget små. Tilstøtende stikk ga negativt resultat, hvilket også stikkene på de andre platåene gjorde. Avslagene i kvarts: 35 små, 0 store.
Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 29.07.98 ¿Fra Litlos til Moldnuten er den veldig nedtråkka; 15 ¿ 30 cm dyp og 30 cm bred. Mellom Moldnuten og Veaviknuten går den gjennom et myrparti, men den er lagt på de tørre rabbene slik at det er ingen problemer å følge den. Mellom Veaviknuten og elva går slepa gjennom ur, men den er lagt på best mulig måte slik at det er lett å gå for hesten og slik at den unngår kløvskott. Dette innebærer at den svinger mye, noe den ikke ville gjort hvis den var bedre for mennesker. Den kalles jo også ¿den gamle hestslepa til Hansbu.¿
Helleristningsfelt.
1995: 10-15 skipsfigurer på forvitret, glattskurt, avskallet berg med dreneringsgrøft ved foten. Et skip kan sees foran på berget, ellers er det spor av streker/figurer over store deler. Bergets tilstand er svært skjørt.
2002: Lokaliteten består av 31 skipsfigurer og fragmenter av skipsfigurer, ett med menneskefigurer om bord. Det største skipet måler 3 m i lengde, og fem av skipene er mellom 2,5 og 3 m lange. De fleste av skipene er hugget med doble stavner og mannskapsstreker. Feltet er sterkt skadet.
2016: Feltet ligger på et stort, markant berg som skrår rett ned i åkeren. Figurene er hugget på flere sider av svaberget med skråning mot N, NV og V. Generelt er figurene store, med dype furer, men berget er veldig skjørt og de fleste figurene er skadet av avskallinger. På grunn av bergets skjørhet og bratt helling kombinert med et sleipt dekke av lav og mose, ble undersøkelsen av berget svært begrenset.
Ø-del av feltet vender mot N og omfatter fire skipsfigurer, alle mer eller mindre ødelagt. Det Ø-ligste av skipene er atskilt fra de andre av en bergsprekk.
Midtre del av feltet vender mt NNV og NV. Ø i midtre del ble det gjenfunnet tre skipsfigurer, forholdsvis godt bevarte. Her skal det være flere figurer lenger ned mot åkerkanten, men disse ble ikke gjenfunnet. Figurene ligger trolig under et dekke av mose eller torv. Resten av midtpartiet er delt horisontalt av en bergsprekk. Øvre del er ekstremt skjørt og ødelagt og omfatter rester av minimum 2 store skipsfigurer. Nedre del kunne ikke undersøkes på grunn av bergets bratte helling og sleipe overflate. Berget virker noe mer stabilt her, men er dekket av et tynt moselag. Her skal det være tre store skip samt rester av to mindre skipsfigurer.
SV-del vender mot V og var svært overgrodd av lav og mose som gjorde at kun deler av figurene ble gjenfunnet. Her er det en del bergsprekker som deler ristningsflaten inn i flere mindre partier. Her skal det ligge totalt 10 skipsfigurer. Tilstanden på disse var vanskelig å avgjøre, men berget her virker noe mer stabilt.