Beskrivelse fra lokalitet:
Hage i landskapsstil, rester av eldre hage. Bekk og murt møllekanal gjennom anlegget ga særpreg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den første hagen anlagt av Nicoll midt på 1700-tallet. Hagen foran S-fasaden av hovedhuset, flankert av lave sidebygninger. Fremskutt, halvrundt inngangsparti mot N og høy trapp eksisterer fortsatt. Foran S-fasaden rundt prydkvarter, langs Ø-siden av kanalen rektangulære bed og på V-siden kjøkkenhage. En 400-500 år gammel bøk omgitt av uregelmessige kvarterer står fortsatt. Hagen utvidet og lagt om i landskapsstil av Konow i midten av 1800-tallet. Parkpartiet på S-siden avgrenset mot veien i S og V med høy torvkledt mur. En slyngvei ned til bøken, over kanalen hvitmalte trebruer. Ingen spor etter den eldre hagen foran N-fasaden, terrenget der med lave terasser. Aksialt anlegg med halvrundt plenparti og symmetriske buskplanteringer. Den N del av anlegget frukthage. Kanal nå gjenfylt. Enkel artsliste finnes. Verneverdi: Reg. - 3. - Tilstand: ca 1960 - 4, ca 1985 - 3.
Skålgropfelt.
1957: 4 skålgroper beliggende i nordenden av berget ved Nøklebygårdene, 3 m sør for et bortsprengt fjellparti og et par meter over veien.
1995: 4 sikre og 1 usikkert skålgrop. Diameter 6-7 cm. Dybde 9-20 mm. Gropene er plassert på fjellets N utløper nær gammel bruddflate. Mulig flere groper.
2017: 4-5 skålgroper hugget på N-enden av et stort fjellparti ut mot veien i et boligstrøk. Ristningsflata er svakt N-vendt og ligger nedenfor brattere, N-vendte skråflater opp mot bolighus i S. Bergflata krysses av flere ØSØ-VNV gående bergsprekker. Ut mot veien ender berget i en loddrett bruddflate, ca. 1 meter høy.
Skålgropene begynner 78 cm SSV for bruddkanten og strekker seg 75 cm N-S og 60 cm Ø-V. Den mulige skålgropa er ødelagt av et moderne borehull. De sikre gropene har diameter 4,5-6 cm og dybde 0,3-1 cm.
Beskrevet av Eidsten og Roland 28.07.99 Kalhovd ¿ Gjøysdal: ¿Denne slepa kom vestfra og gikk over vadestedet ved Gravøyen. Nå er dette oppdemt og det er bro her. Den første del av slepa, fra Kalhovd og ned til Lønntjønnan, er mye i bruk i forbindelse med rideturer, og bærer selvfølgelig preg av dette. Langs denne strekningen er det også tydelige overgrodde tråkk etter eldre tiders bruk. Fra Lønntjønnan følger slepa SØ og ned til Store Vålåsjå hvor det er djupe spor, og flere parallelle tråkk. Slepa går videre til den gamle prestegardssætra Barbu, hvor det er en tydelig, nedtråkket sti. Gjennom Gjerdalen passerer den gjennom gammelt sæterområde. Her er den stedvis mer gjengrodd. I den bratte skråninga før Ålykkja ligger det to varp.¿
Spor fra bosetning- eller aktivitetsområde. Det ble tatt 18 prøvestikk, hvorpå 17 inneholdt flint og kvarts/bergkrystall. I 7 prøvestikk er funnene gjort i matjord, i 2 er de gjort i grus. 7 prøvestikk hadde et lag av kull som funnene ble gjort i tilknytning til. Dette laget var tykkest, ca. 10 cm, i prøvestikkene Ø på lokaliteten, og ble tynnere lengre V , S og N på platået.