Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk, ligg på nedre sida av Landalsvegen (mellom vegen og åna) sørvest for Tjovodden. Ei segn: Det var ein gong ein mann som stal sylv i Åseral kyrkje. Så rømde han til vestsida av Øre, der fjellet heng utover, og så rømde han hit til Tjòveheddaren. Etter ei tid fann åsdølane han her, drap han og gravla han på Tjòvodden like ved.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligg på nedresida av Landalsvegen, mellom vegen og åna, sørvest for Tjovodden. Heller under steinblokk. Segna seier at ein tjuv ("ein tjòv") stal sylv i Åseral kyrkje, rømde til vestsida av Øre der fjellet heng utover vatnet, rømde vidare hit til Tjòvheddaren, blei fakka og drepen av åsdølar, og blei gravlagd på Tjòvòdden der det står ein stein ved fot-enden og ein annan stein ved hovud-enden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys liggende på en tange med vid utsikt mot Snåsavatnet og Hammerøya.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengde: 9 m. Bredde 6 m. Høyde: ca 0,5 m. Type: Langrøys. Orientert Ø-V. Attributter: Pl gr. Består av bruddstein i hode- til torsostørrelse. Kammer i midten av røysa. Lengde på dette er 80 cm, bredde 30-40 cm.
Mål: 7 x 4 m. Høyde: 0,5. Type: Langr. Orientering: Ø-V. Kun den vestligste del av røysa står igjen. I tillegg en stein under hvilken det ble gjort funn.
16 stolpehull hvor størrelsen varierer fra 26 cm i diameter, til 60 x 35 cm. De fleste består av en mørk brun humusholdig sandig masse. Noen består også av skoningsstein, brent leire og kull. C14-datering fra snittet stolpehull, A43: BC 1620-1520 (lab.ref. NTNU: TUa-7318).
12 sirkulære kokegroper med diameter 70 - 170 cm. Alle kokegropene består av brun sand med trekull og skjørbrent stein. De fleste er godt bevarte. C14-datering fra kokegrop A17: BC 760-420 (lab.ref. NTNU: TUa-7319).
Beskrivelse fra lokalitet:
I bytet mellom bnr 2 og 7 på Ytre Vatne låg ein stor haug på 26 m i tverrmål og høgde 3-4 m. I 1882 blei det funne eit spinnehjul av kleberstein i ein enno ikkje heilt utgraven gravhaug på Vatne (han kan ha vore denne gravhaugen). I 1882 blei det også funne ein eldslagningsstein og noko av ei leirkrukke i restane av ein stor gravhaug på Vatne (han kan ha vore denne gravhaugen). Denne gravhaugen blei i alle fall arkeologisk utgraven i 1935, og då såg det ut til at han aldri hadde vore opna før. I midten av haugen låg det ei røys på 8-9 m i tverrmål. Under røysa låg det eit brannlag dekka av never. Brannlaget var opptil 20 cm tjukt. I dette brannlaget blei det funne følgjande ting: Fleire skår av leirkrukker, ein bit av ein kam av bein, rundt tolv spelebrikkar av bein, ein liten betalingsring av sylv, ei reimspenne av bronse, restar av spenner, jernbitar og slaggklumpar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I bytet mellom bnr 2 og 7 på Ytre Vatne låg ein stor haug på 26 m i tverrmål og 3-4 m i høgde. Han blei arkeologisk utgraven i 1935. Han hadde aldri vore opna før. I midten av haugen låg det ei røys på 8-9 m i tverrmål. Under røysa låg det eit brannlag som var dekka av never. I dette brannlaget blei følgjande funne: Fleire bitar av leirkrukker, ein bit av ein kam av bein, restar av spelebrikkar av bein, ein liten ring av sylv, ei reimspenne av bronse. Elles på garden er det funne eit spinnehjul av kleberstein m.m.
Beskrivelse fra lokalitet:
I ein haug på Vodden blei det funne bitar av ei leirkrukke og brende bein i 1931. Der låg steinar i ein ring rundt haugen (ei fotkjede). Kan henda at det stod eit gudehòv her på Hòvækrå.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I ein haug på Vodden blei det funne bitar av ei leirkrukke og brende bein i 1931. Der låg steinar i ein ring rundt haugen (ei fotkjede). Funnet er tidfest til eldre jernalder - folkevandringstid. Kan henda at det har stått eit gudehòv her på Hòvækrå?