Beskrivelse fra lokalitet:
Liten pram, bygget med tynne band, ikke "standard" Telemarkstype. Navnaskilt: Bitten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Liten klinkbygget småbåt. Pramlignende, men ikke standard telemarkstype. Feste for lite seil ved midtre tofte. Navneskilt i aluminium (?) hvor det står BITTEN på babord side av baug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vrak av liten båt. Svært nedbrutt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vrak av liten småbåt. Svært nedbrutt til å være ferskvann. Ligger sannsynligvis mer nede i gjørma. Ligger helt inntil lite svaberg. Bløt bunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor lekter: Fossum 11. Opp mot 20 m lang.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor lekter. Fossum 11. Har mao tilhørt Fossum verk. ca 30 m lang, stor og bred!
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor kanallekter. Synlig fra overflata. Godt kjent. Rett på innsiden av rød stake
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor kanallekter. Antatt ca 25- 30 m lang. LIgger rett innafor rød stake. Godt kjent i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Havnelokalitet. Utførselssted for brynestein. Tykke kulturlag med brynestein og havnemateriale på og i elvebunnen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Brynestein, krittpiper, keramikk og annet havnemateriale.
Hulvei /gammel ferdselsvei. Dette er rester etter den gamle ferdselsveien som fulgte kysten fra Bindalsfjorden og N-over til Horn. Ved Sylteren gikk veien på Ø-siden av Tilremshatten og over Tilremsskaret til Tilremsgårdene hvor den deretter fulgte fjellfoten langs Mofjellet og videre opp til Horn. Stedvis kan man se rester etter denne veien fremdeles, og på enkelte steder, f.eks ved tunanlegget på Mo, har den form av en hulvei. Den S-ligste observasjonen av denne veien er rett N for Burenget, i det undersøkte boplassområdet på Ø-siden av Tilremshatten (reg.nr R1, 1665 O10), der den passerte en samling røyser datert til bronsealder/førromersk jernalder, og der den stratigrafisk lå i samme nivå som disse (773a). Før det ble tatt grus fra passasjen over Tilremsskaret kunne veien sees her (773b). Deretter forsvinner den under dyrket mark og gårdsbebyggelse. Men mellom de to Tilremgårdene 108/2 og 108/3, i dyrket mark, er den lokalisert i forbindelse med jordmagnetiske undersøkelser foretatt her i 1994 (773c). Her kan den sees V for restene av den gamle Mølnhusbekken, hvor den etter ca 60 m deler seg i to, den ene i retning VSV til det gamle fellestunet på Tilrem (699), den andere i retning VNV mot gården 108/2. Deretter dukker dukker den opp langs foten av Mofjellet, parallelt med Rv.17, inne i skogen på Ø-siden av dyrket mark i en lengde på omkring 800 m (773d), og forsvinner ved en rekke med eneboliger som ligger langs Ø-siden av riksveien (109/51, 2, 6). N for disse dukker den opp igjen (ca 30 m NNV for NV-hjørnet på det N-ligste våningshuset), og her kan man følge den over en strekning på ca 330 m, der den passerer gjennom tunanlegget (mellom fornminne 7 og 13) og videre gjennom bjørkeskogen til den støter på dyrket mark (773e). Det er bare fragmentarisk at veien har form som en hulvei, slik tilfellet er enkelte steder ved tuanlegget.
Tidligere støl. Alle de 3 brukene på gården hadde stølshus på Skibelistølen. Det eine bruket, "Steinebrugjet", slo opptil 70 lass høy på stølen og på heieslåttene samanlagt. Stølen blei nedlagd i 1963. Dei siste fire høylassa blei køyrde ned frå Skibelistølen så seint som vinteren 1964. Stølstunet består av to bevarte stølshus og ei løe. Det eine stølshuset blir brukt som hytte. Og det andre stølshuset blei restaurert i 1985 til si opphavlege form.
Fornminne: Kullgrop. Rund grop, flat i bunnen. Kvist rundt på vollen. Skogsbilvei ovr vollen i sør. Ytre diameter 8,00 m, indre diameter 5,20 m, dybde 0,75 m.
Grop med trekull, trolig kullgrop. Ligger rett N for tj¿rehjell og kan ha noe med den og gjøre. Ytre mål: ca 3 m i diameter. Indre mål: 1,5 m i diameter, dybde ca 0,35-0,40 m. Påvist et ca 10 cm tykt trekullag 5 cm under overflaten. Bunnform: Sirk