Kullgropen hadde de ytre målene 4,9 x 3 meter, indre mål 3,1 x 2 meter, nedskjæringen målte 2,2 x 1,6 meter, og hadde en dybde på 0,65 meter. Formen var rektangulær. Ytre mål beregnes fra ytterkantene av vollene, indre mål fra toppvoll til toppvoll, nedskjæring fra gropens ytterkanter, og dybde fra bunn av gropen opp til en rett linje fra toppvoll til toppvoll. Gropa har tydelig voll i sørvest og antydning til lav voll i nordvest og sørøst. Nedskjæringa er tydelig. Den er bevokst av mindre grantrær i vollen i sørvest og nedskjæringa i nordøst. Prøvestikk ble foretatt i gropa og i vollens ytterkant i sørvest. Svært lite kull ble funnet i selve gropa, men enkelte kullbiter lå i overgangen mellom det gamle anrikningslaget og et yngre lag av brun humusholdig jord. En kullprøve ble tatt fra dette prøvestikket. I vollen kunne et tynt kullag dokumenteres over et eldre utvaskingslag. Det er også indikasjoner på at det kan ligge en dårlig bevart renne utenfor gropa i sørvest. Det er dermed tydelig at gropa må være rester etter enten kull- eller tjæreproduksjon. Noe av vollen virker imidlertid som en naturlig forhøyning i terrenget, med spor av kulluttrekk i vollens ytterkant.
Tjørehjellen, eller kanskje ei tjøremile -ein metode som også vart nytta, er lite markert i terrenget. Den er fullstendig overgrodd med lyng og mose, og det stikk enkelte store steinar opp i dagen.
Molybdenglans-gruve som var i drift 1916-1919, 1935-1936 og 1939-1940. Stor steintipp. Gruveinngangen er under ei høg ufs i ein urete dal. Det går ein stoll 40 m flatt innover fjellet. I "Naturen i Eiken sokn" er ho feilaktig kalla Skrasledalen gruve. I "Audnedal historielag" sitt årsskrift for 2016 er ho feilaktig kalla Åsen.
Molybdenglans-gruve som var i drift 1916-1919 (i ein oppgang av kommunegrensa av 1927 er ho omtalt som det nedlagte molybdenskjerpet under Breiliheii) og på nytt i drift 1935-1936 og 1939-1940. Der blei teke ut prøvar i 1960-70-åra. Der ligg tre store steintippar utanfor. To inngangar møtest i ein stor hall. Mellom dei to inngangane ligg det ei steinblokk. Golvet i gruva ligg i tre høgder nedover. Ein kan gå oppreist over alt, men på det nedste golvet ligg det som regel vatn. Ein stoll held fram innover frå det nedste golvet. Straks vest for vestre inngang ligg det ein naturleg heller på 4 x 3 m under fast fjell som må ha vore brukt som pauserom, for der ligg ennå omnsplater, og der finst restar av sementtilkopling mellom fjell og ein bordvegg som nå er bortrotna. Gruva er i "Audnedal historielag årbok 2016" kalla Åsen.