Beskrivelse fra lokalitet:
Innenfor tiltaksområdet ble det registrert forhistoriske kulturminner bestående av tre ildsteder. Alle ble totalgravd.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3 ildsteder. Det minste måler 38 x 30 cm, det største 88 x 50 cm. Alle består av kullblandet sand og grus med spredte brente steiner. Dybden på anleggene ligger mellom 4 og 9 cm. Trolig er det bare bunnen som er bevart av ildstedene. Anleggene ligger ca 10-12 m sørøst for én av gravhaugene som er del av gravfeltet med id. nr. 68726 i Askeladden.
F1: Kokegrop fra merovingertid/vikingtid. Liten, tilnærmet sirkulær kokegrop med en diam på mellom 40-50 cm. Strukturen består av svært kullholdig siltjord med skjørbrente stein mot en undergrunn bestående av gyllenbrun siltjord. Kokegropen ble snittet mot sør, og har en max dybde på 7 cm. Den C-14 daterte kullprøven er tatt fra profilen. Kokegropene ligger på det sørligste jordet, i et terreng som heller mot sør.
F2. Kokegrop fra førromersk jernalder/romertid. Sirkulær kokegrop med en diam på 140 cm. Strukturen består av kullholdig siltjord med store kullbiter og mye skjørbrent stein mot en undergrunn bestående av lysgul siltjord. Kokegropen ble snittet mot sør og har en maks dybde på 10 cm. Den C-14 daterte kullprøven er tatt fra profilen. Kokegropene ligger på det sørligste jordet, i et terreng som heller mot sør.
Det er påvist to adskilte dyrkingslag i sjakt 1 lengst nord i området. C14 datert til 3095 +/-70bp (1425-1265 f. Kr.) og 2730 +/- 80 bp (930-805 f Kr.) (T-19171 og T-19172). Er avgrensa av negative sjakter og bergparti. Ein struktur påvist i sjakt 4 på flata i søraust: sirkulær nedgraving med kolblanda humus og heller. AMS-datert til 1805 +/-35 bp (215-315 e. Kr) (TUa-6843). Kartmarkeringa syner antatt utbreiing av dyrkingslag og strukturar.
Mur av stein som går på tvers av vestenden av toppen av Hoåsen. På begge sidene av muren er det svært bratt. muren sperrer følgelig all adgang fra vest.
Kontrollregistrering utført 11.09.2025 av Gjermund Christensen og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Eldre beskrivelse stemmer; rest av utgravd og delvis planert gravhaug. Utydelig avgrenset spesielt i sør. Ca. 1,5 meter høy. Geometri var originalt et lite, automatisk generert punkt. Gravhaugen ble målt inn på nytt.
Det ble kun foretatt en visuell kontrollregistrering, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
_________________
Eldre beskrivelse:
Rester av stor gravhaug. Temmelig tydelig markert, men kraftig ødelagt. Trolig den haugen som ble utgravd i 1820. Nicolaysen skriver: "I en gravhaug, ifølge Kraft ved kirken, fantes flere aar før 1821 nogle urner, og da man i nævnte aar grov dybere ned for at indrette en frostfri kjeller, fantes endvidere en brakteat af gull (C 687, afbildet i Atlas f. Nord. Oldkynd. no. 143), nogle smaa sirater af gullblik, nogle svagt forgylte sirater af støbt sølv, en liden sten (beltesten?) indfattet i kobber, en spenne, nogle pileodder og et stort sverd af jern, et sønderbrudt bæger af glas, oprinnelig omtrent af en pots indhold, samt stykker af lerkar, hvori der, som det syntes, var aske. (Se Annal. f. Nord. Oldkynd. f. 1855 s. 319 f." Ifølge Abel ble den første utgravinga foretatt i 1796 da det ble funnet to steinkister med to leirkrukker som det lå aske i.