Mulig relativt moderne veifar, har ikke så karakteristisk hulvegform som de andre vegene under denne lokaliteten, bredde ca 0,70-1 m, dybde mellom 0,30-0,60 m, lengde 44 m.
Tydelig hulveg, u-formet. Tydeligst i nedre halvdel, mens flater noe ut (ikke så dyp) i øvre deler. Bredde mellom 1,5-2 m, dybde opp mot 0,80 m, lengde 89,3 m.
Karakteristisk hulveg, beliggende rett vest for den største og mest markerte hulveg. Gjeldende hulveg er eldre enn den mest markerte hulvegen, da sistnevte kutter gjeldende hulveg. Hulvegens nedre 15 m flater ut og blir til en tilsynelatende oppbygget vei. Den yngste hulvegen tar av fra denne. Lengde hulveg; 51 m, bredde mellom 1,50-s m, dybde opp mot 1 m. 8-10 m sør for enden av vegen er det opparbeidet mark, lysløype mm. Vest for dette igjen er det dyrkamark.
Karakteristisk hulveg i midtpartiet av vegen, her er hulvegen opp mot 3 m bred, dybde opp mot 1,10 m. Vegen flater ut i øvre og nedre deler, dette fordi terrenget også flater ut. Lengde 58,30 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaiteten er bestemt av to positive prøvestikk der dei funnførande elementa i hovudsak er karakterisert av av avfallsmateriale i kalsedon. I alt 6 avslag i kalsedon samt ei lita kjene i same bergart. Lokaliteten ligg i gulbrun sand med noko stein. Mindre lokalitet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet som er karakterisert med avslag og kjerne i kalsedon. Ligg på sørvest sida av eit lite høgdedrag ved elva Storelva. Rv 60 aust og sør for lokliteten . På andresida av høgdedraget ligg Lødøen 1 som også inneheld kalsedon
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er i hovedsak karakterisert av fire funnførande prøvestikk der det funnførande elementa er kalsedon i alt 8 avslag
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligg nord for Storelva på Vellene. Området er i dag slåttemark. Lokaliteten karakteriserast av produksjonsavfall i kalsedon. I alt 4 positive prøvestikk
Det trigonometriske punktet Fuglenes er blant de eldre vi har i Norge. Det inngikk som det nordligste punktet på Den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken, som ble målt opp i perioden 1816 til 1855. I realiteten var feltarbeidet stort sett fullført i løpet av 1852, derfor er det årstallet innskrevet i meridianstøtten. Norge kom med i denne gradmålingen fra 1845. I løpet av 1850 var alt målearbeid på de norske punktene i gradmålingsrekken klar. Astronomiske målinger ble utført på Fuglenes sensommeren og høsten 1850 av den svenske astronomen Daniel Georg Lindhagen.
Punktet er identisk med det som lokalt blir kalt Meridianstøtten. Fra Hurtigrutekaia går man veien langs stranden i nordlig retning ca. ½ time. Støtten står på høyeste punkt av Fuglenes, rett utenfor skolen. En metallplate på størrelse med et A4-ark ligger mellom brostenene ved støtten og markerer UNESCOs verdensarvsted.