En sirkulær nedgraving med tydelig kullrand og en del kokstein (dekker ca 40 % av gropa). Anlegget er 1,65 m i dm og ligger 2 m SV for S2. Kokegrop S3 ligger 38 m SSØ for det sørøstre hjørnet av låven på gården Haraldstad.
Kokegrop S4 er en rund struktur i flaten, 1,85 m i dm. Massen er en mørk grå sandjord, med mye iblandet kull, som klart avgrenser seg fra undergrunnen. Om lag halvparten av gropa er dekker med kokstein (ca 20 cm i dm). Kokegrop S4 ligger 2,2 m SV for S3 og 1, 2 m V for grøfta.
En sirkelrund grop, 2,60 m i dm. En stor og tilsynelatende velbevart kokegrop med mye kull og store skjørbrente steiner i størsteparten av flaten. Ligger lengst vest i kokegropfeltet, 0,9 m NV for kokegrop S4.
Et ovalt (noe utflytende i N) anlegg bestående av kull og med noen små (2-4 cm i dm) kokstein i midten av strukturen. Anlegget har en dm på ca 0,7 m, og tolkes som rester av et ildsted. S6 ligger ca 2 m sør for kokegrop S4.
Helt Ø i planområdet kom det fram en N-S-gående grøft med en bredde på mellom 0,5 og 0,8 m. Den avdekkede delen av grøfta er ca 14,5 meter lang, men fortsetter innover sjaktekanten S i planområdet. Massen i grøfta består av en gråbrun, kompakt sandjord uten kull. Selve grøfta er avskjært av kokegrop S2 som klart har blitt anlagt ovenpå (altså ved et seinere tidspunkt enn) grøfta. Dette gjør grøfta til en sikker forhistorisk nedgraving. Det ble lagt et snitt gjennom grøfta for og få fram profilen, og den viste seg og være 28 cm dyp og ha en buet form på nedgravingen. Anlegget er blitt tolket til å være en veggrøft og kan utgjøre vestveggen på et forhistorisk hus.
Oval nedgraving i plan. Kullranden skiller seg fra den brungule sanden rundt, og ca. 40 % av gropa er dekket av skjørbrent stein. Massen i gropa består av en mørk grå sandjord med mye kull. I profil er nedgravingen buet med flat bunn. Ca. 100 L skjørbrent stein ble funnet i halvparten som ble gravd ut. 2,08 m i dm i plan og 0,49 m dyp. Brukt en gang.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bakgrunn:
I perioden 1910-1925 ble det etablert en rekke sanitetsforeninger i Namdalen. Grunnleggeren av Norske kvinners sanitetsforening (NKS), Fredrikke Marie Qvam, var fra Nord-Trøndelag og et typisk forløp var at foreningene ble startet opp i kjølvannet av hennes rundreiser. Foreningene engasjerte seg i en rekke ulike helsetiltak, men tuberkulosearbeidet stod sentralt. Helseheimen i Namsos, tatt i bruk 1. november 1926, var et av disse tiltakene. Anlegget ble karakteristisk nok lagt utenfor tettbebyggelsen, på stedet Bjørum, men nært Namsos sykehus. Det var ca 116 tuberkulosehjem i Norge omkring 1930, og Namsos var blant de større med 47 senger. På mange måter fremtrer det som en standardinstitusjon i landets nordlige tuberkulosehistorie, med høye dødstall og mange unge rammede. En av disse unge var forfatteren Dag Skogheim som selv var innlagt på Namdals helseheim 1947-48, og har gitt en litterær beskrivelse av sitt opphold der.
Helseheimen var fram til 2007 en del av Sykehuset Namsos, og i bruk som barnehage. Bygningen ble i 2007 solgt til driverne av barnehagen.
Dagens situasjon
Bygningen ligger et lite stykke fra Namsos sykehus. Omgivelsene er fortsatt halvveies en skogtomt, og selv om annen bebyggelse har kommet nærmere fremtrer den ytre rammen som nokså intakt. Bygningen er i bruk som barnehage.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningsmessig fremstår helseheimen både tidstypisk og særpreget; Den eldste bygningen er en 2,5-etasjes panelt trebygning med en hovedfløy og en kortere sidefløy, med en del dekorative elementer bla. ved inngangsparti. I forlengelsen av sidefløyen er oppført et to etasjes murbygg. De eldste delene er i autentisk stand når det gjelder eksteriør, bortsett fra at bare fundamentene gjenstår av de karakteristiske gamle kuringspaviljongene. All ytre kledning, taktekking og vinduer er trolig opprinnelige. Innvendig er hovedstrukturen delvis intakt og også visse deler av interiøret. Nordfløyen er svært autentisk både innvendig og utvendig.