Tre ovale eller sirkulære stolpehull som varierte mellom 22 cm i diameter og 50 x 60 cm. De besto hovedsaklig av mørk, gråbrun leire med enkelte kullbiter. I tillegg ble det funnet to sirkulære staurhull på henholdsvis 11 og 13 cm i diameter.Består av mørkgrå masser av leire og kull. Det ble sendt inn kullprøve på staurhullet på 13 cm.
Avlang, tilnærmet rund kokegrop på 80 x 70 cm. Noe diffus, men ganske klare avgrensninger i NØ. Består av svart- og mørk gråbrune masser av kull, leire og noe skjørbrent stein. Strukturen virker svært ødelagt og trolig er kun bunnplanet bevart
Oval kokegrop på 110 x 130 cm. Består avgråbrun, humusholdig og relativt løse masser med kullstøv og enkelte kullbiter, spesielt sentralt. Spesielt tett med skjørbrent stein sentralt i strukturen, men ellers generelt jevnt spredt. Kullprøve er datert.
15 stolpehull og 21 staurhull. Stolpehullene var både ovale, sirkulære og kvadratiske.De varierte mellom en størrelse på 15 x 12 cm og 44 x 35 cm. Enkelte hadde også stolpeavtrykk. De besto generelt av mørk grå- og brune masser av leire og kull, og i mange tilfeller med fragmenter av rødbrent leire. Staurhullene var både ovale og sirkulære, og varierte mellom 5 cm i diameter og 10 x 5 cm. De besto hovedsaklig av mørkgrå masser av kullblandet, humusholdig siltig leire. Enkelte hadde også fragmenter av rødbrent leire. 14 av staurhullene opptrer helt sentralt innenfor en sirkelformet grøft og utgjør totalt en kvadratisk formasjon av mulig to faser. Den ene fasen ser ut til å bestå av en rosettformet samling av 8 staurhull. Stolpehullene og staurhullene opptrer både innenfor og utenfor en sirkelformet struktur som er tolket som en stakktuft.
Ringformet grøft på 10 x 11 m. Grøftens bredde er 2 m på det bredeste (SØ) og 0,60 m på det smaleste (V), ellers generelt 1 m bred. Massene består av kullblandet humus, spettet med brunoransj, brent leire. Enkelte steder er det også konsentrasjoner av fragmenterte teglrester, spesielt i SV. I SV og i V er det to steder hvor ringen er mer utydelig, mulig forstyrret av dyrkningen av jorda. Det ble funnet et stykke leirklining i grøftens østre del. Forstyrret av en moderne grøft i nordre del. Spesielt innenfor, men også utenfor ringen opptrer det både stolpehull og staurhull. Det er en formasjon av 14 staurhull helt sentralt i ringen. Disse er beskrevet under enkeltminnet. "Stolpehull"
To nedgravninger av ukjent funksjon. Ovale og sirkulære. Den ene er på 28 x 36 cm og den andre på 18 x 20 cm. Består av mørkrun leire, med noe brent leire og kullbiter.
Kullgrop som likner på fangstgrop med tilnærmet rund form som måler 7,5 - 8 meter i diameter. Gropa har tydelig voll som skråner ned mot en oval bunnform. Indre mål er på ca. 3 meter i diameter. Dypeste mål er på 1 meter. Det ble påvist kull med jordbor fra bunn i fall ned mot bunn fra strukturen.
Gropa befinner seg på et høydedrag med gammel skogsbilveg i nord og bilvei 20 meter mot øst. Høydedraget fortsetter mot vest/nordvest. På østside av bilvegen er det et tilsvarende høydedrag med liknende kulturminner. Det er sannsynlig at de to høydedragene har vært koblet sammen før bilvegen ble opprettet. Området mot vest ble undersøkt uten at det ble funnet flere kulturminner. Det er allikevel usannsynlig at gropa opprinnelig ble laget som fangstgrop og senere brukt som kullgrop. Gropa ble markert med kulturminnebånd.
Oppdatert geometri og beskrivelse 2014.
Langstrakt steinsetting på 19 m og mellom 30-60 cm bred. Steinene varierer med en størrelse på 25-40 cm. Det ble samtidig registrert to rydningsrøyser langs strengen. Disse rydningsrøysene var dekket av torv og humus og ble i utgangspunktet antatt å være voller til steinstrengen. Det var først etter prøvestikking at det ble avklart at det egentlig dreide seg om to røyser. Røysene ble ikke avdekket fullstendig, men prøvestikk avdekket flere håndstore stein, og ved hjelp av jordbor ble røysene avgrenset til 80 x 40 cm og rundt 20 cm høye. Det kan være at det i utgangspunktet lå en steinstreng etter en tidligere bygningskonstruksjon på stedet og at det deretter ble kastet opp steiner på den under en senere rydding. I et av prøvestikkene ble det funnet et femurbein av et større pattedyr, kanskje ku. Det er også en markant forskjell på kulturlaget under torven ut fra hvilken side av steinstrengen det ble prøvestukket. Den østre delen av steinstrengen hadde et relativt homogent lag med gråbrunt, sandblandet humus på mellom 15 og 18 cm og er trolig et dyrkningslag. Vest for steinstrengen er kulturlaget derimot mye smalere og blandet og av en annen farge og konsistens. Dette kulturlaget er 13 cm med lysebrunt, sandblandet humus og enkelte konsentrasjoner av kullstøv. Dette kulturlaget kan derfor være et resultat av boligaktivitet eller eventuelt utgjøre et eldre dyrkningslag. Det ble datert en kullprøve fra vestsiden til steinstrengen.
Steingjerdet er 14m x 2m og befinner seg på brinken for en naturlig forhøyningen på flaten. På nedsiden av denne er det trolig blitt kastet opp stein, mulig i forbindelse med rydding. Den i utgangspunktet naturlige forhøyningen kan derfor ha blitt ha blitt ytterligere markert av pløyning mot kanten som igjen har dannet en åkerrein og rydding av stein på nedsiden.
Kvadratisk tuft på omkring 8 x 5 m og omkring 1,30 m dyp. Orienterer seg NØ-SV. Enkelte større stein i V-del. Befinner seg ca. 14,5 m NNØ for steingjerdet F2. I følge grunneieren av Torshov gård kan dette dreie seg om en grop gravd som latrine for tyske soldater under 2. verdenskrig.