Tilnærmet rektangulær hustuft med noe buete langvegger, orientert omtr. N-S. Noe uklart markert, da den er helt overgrodd. Stein kan kjennes med jordbor langs veggene, ca 30 cm under bakkenivå. Kortveggene er mindre tydelig. Murens h. ca 20 cm, br. anslagsvis 0,75 ¿ 1 m. Gulvpartiet er dekket med et ca 15-20 cm tykt myraktig mose/ lynglag og består av grus, småstein og spredte flataktige stein. Mål (innvendig): l. 8 m, br. på midten: 5,5 m, ved endene: 3,75 m.
Ca 3 m V for flomål og ca 0,2 moh: Rektangulær nausttuft, orientert ØNØ-VSV. Bare ØNØ-veggen er synlig over bakken. Den mangler inngang og består av opptil 1 m store steinblokker og er ca 0,8 m bred og 0,6 m høy. En stein er synlig i NV-hjørnet og en flat stein synes å markere SV-hjørnet. Inngangen i naustet synes å ha vært mot NNV, og her ser det også ut til å ha vært anlagt et båtstø, rett S for et svaberg/ nes som kan ha gitt litt ly mot nordavind. Mål: 5,5 x 5 m.
Stasjonsbygningen, i tillempet nasjonalromantisk stil, er bygd i tre uten kjeller. Den inneholdt foruten ekspedisjonsrom og senderrom, et kontorrom, et lite batterirom, samt veranda.
Maskinhus med aggregat kom i 1917, oppført i tre i en etasje uten kjeller. Maskinhuset med komplett verksted og aggregat er bevart, sammen med blant annet verktøy.
Tuft etter stokkebygd løe som hadde innskrift 1852 (utydeleg) og 1902 (tydeleg). Truleg blei ho siste gongen bygd i 1902. Folk frå Høyland brukte henne som slåtteløe til 1940, og ho stod til rundt 1990.
Tuft etter lafta stokkebygd løe som hadde innskrift 1911. Det er denne løa det står bilete av i Magnus Breilid: "Grindheim gard og ætt" på side 220, men med feil bilettekst. Folk frå Valand brukte henne som slåtteløe til 1917 då dei selde dette bnr til familien Storm. Løa stod til rundt 1990.