Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 113 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua er ei kassebru av betong og den første i landet bygd etter prinsippet om «fritt frambygg». Brua er en del av fylkesveg 862 og forbinder Tromsøya med fastlandet. Den har en sentral plassering i Tromsøysundet, og er i sammenheng med Ishavskatedralen i Tromsdalen og Tromsdalstind landemerker for Tromsø. På Tromsøysiden kommer brua rett inn i byen, og på fastlandssiden inn til bydelen Tromsdalen under Tromsdalstind.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Brua er ei kassebru av betong av typen «fritt frambygg» hvor man ved hjelp av utkraget forskaling bygger seg frem mot midten. Bruas totale lengde er 1016 meter med 58 spenn hvorav det midterste er 80 meter og har en seilingshøyde på 38 meter. Brua har høy arkitektonisk verdi med sine slanke betongsøyler i par og i grupper på fire ved hovedspennet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 118 i Statens vegvesens landsverneplan.
Djeveldalsbrua, eller Djevledalsbekken bru, er ei sprengverksbru som ligger som en del av vegen gjennom Junkerdalsura og til riksgrensen. Brua var ei av fire sprengverkbruer som ble oppført på veganlegget gjennom Junkerdalen.
Brua ligger høyt og fritt over Djeveldalsbekken, og er i dag ikke bundet sammen med resten av vegen.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sprengverksbru av tre. Den har en spennvidde på 17 meter, og kjørebredde på 3 meter. Brua har tredekke og rekkverk av tre. Deler av det originale treverket ble skiftet ved restaureringen i 1980, men pga. det tørre klimaet var store deler av materialene godt bevart.
Omfang: Fredningen omfatter vegens linjeføring i terrenget og vegprofilet med skråningsutslag.
Linjeføringen er definert av vegens horisontal- og vertikalkurvatur. I vegprofilet inngår
vegbredde, grøfter, tørrmur, steinfylling og sideterreng. Skråningsutslaget omfatter den
delen av sideterrenget som har vært endret som følge av anlegget.
Formål: Formålet med fredningen er å bevare tilknytningsvegen i sammenheng med brua. Fredningen
skal videre sikre og bevare det historiske vegprofilet og skråningsutslag med
historisk tørrmur.
Begrunnelse: Den fredete vegstrekningen er ca. 70 m lang og går i ei rett strekning langs østsiden av
Djevledalsbekken. Vegen er anlagt på steinfylling i bratt terreng.
Vegstrekningen har original utforming og høy samferdselshistorisk verdi.
Dette er objekt nr 176 i Statens vegvesens landsverneplan.
Brua er ei steinhellebru bestående av 21 løp, og har en total lengde på 60 meter. Som rekkverk er det satt opp stabbesteiner, og brudekket består av støpte betongplater som er dekket av sand, grus og gress.
Det antas at brua ble bygd omkring 1800 med det formål at den skulle dekke lokalbefolkningens behov for å krysse Gyaåna. Da ny veg mellom Helleland og Gya sto ferdig i 1898 førte dette til større trafikk over brua, og det igjen førte til at brua bl.a. ble gjort høyere slik at ikke lenger høy vannstand i elven skulle hindre ferdselen. Trafikken over brua varierte i løpet av første halvdel av 1900-tallet. På midten av 1900-tallet begynte Statens vegvesen å ta ut grus i nærheten, og i den forbindelse ble det kjørt med større anleggsmaskiner over brua. Dette førte til store ødeleggelser og kjøring over brua ble stoppet helt i 1977. På 1980-tallet og igjen på begynnelsen av 1990-tallet ble brua istandsatt etter en stor flom, og det ble da lagt betongdekke på brua.
Vurdering: Med sine 60 meter er Terland klopp å regne for Nordens lengste steinhellebru. I 1993 ble brua foreslått på UNESCOs World Heritage List. Det må utarbeides spesifikke vernebestemmelser for Terland klopp.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objektene nr 41 og 42 i Statens vegvesens landsverneplan.
Bjelland vegmiljø består av to bruer. Den eldste brua er ei sprengverkbru av tre med fem stk. tre- doble sprengverk. Brua har en spennvidde på 21,5 meter. Underbygningen er i dag kledt inn med tre- verk. Landkarene består av murt betong og tørrmur som ligger på fjell, og som delvis er forsterket med betong. Endene på trestokkene er kledt med sinkplater og tjærepapp. Brudekket er av tre, og tre- rekkverket består av langsgående bord og stål- netting. Brua er noe endret siden 1928, og brukes i dag som gang- og sykkelvegbru.
Den nye brua er ei betongbru, og har et hovedspenn på 33,5 meter utført som trapessprengverk og et sidespenn på 9,5 meter i hver ende. Landkarene er murt av kilt og tuktet stein som er lagt i sementmørtel, antakelig med bakstøp i betong. Det er ikke foretatt endringer, men vanlig vedlikehold. Brua er i dag en del av Rv 455.
Vurdering
Bruene spenner over Mandalselva ved tettstedet Bjelland. Brumiljøet viser hvordan motoriserte kjø- retøy, mer trafikk og økt aksellast førte til økt behov for ny bru. Det er interessant å se hvordan man i planleggingen av den nye brua må ha tatt utgangspunkt i formen til den eldste. Begge bruene har sprengverkkonstruksjon, men den nyeste er i betong mens den eldste er i tre. De to bruene har konstruksjonsprinsipper og detaljer som er viktig å bevare, og det må utarbeides egne vernebestem- melser for bruene.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Dette er objekt nr 224 i Statens vegvesens landsverneplan.
Gulsvik bru er en stålhengebru i et spenn med en totallengde på 97 meter. Brua har stålrekkverk og brudekket av tre. Landkarene er av huggen stein som delvis er tørrmurt og delvis murt med mørtel. På begge sider av brua står stabbesteiner på tilstøtende veg, og på brua er det et metallskilt med opplysninger om byggeår, konstruktør og hvem som var ansvarlig for byggingen. Brua har ingen spesiell funksjon i dag.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.