Bygningen ligger helt intill veien, nesten i ei grøft. Bygningen er opprinnelig to bygningen som er satt sammen. I den nordre delen er det en stallåve og i den søndre delen er det en låve. Disse delene er oppført i økset tømmer. I den søndre delen av låven er denne tilbygget med den bindingverksdel og i den nordre delen er bygningen på bygget med en garasje også den i bindingsverk og panelt. Mellom stallåven og låven er det et en svale dom på den vestre fasaden er panelt inn, men som er åpen in mot tunet. Til den andre etasjen på begge låvene er det låvebruer. Bygningen er rødmalt, med dører malt i hvitt.
Bygningen er oppført i rundtømmer i en etasje med en møkkkjeller under bygningen. For å stive opp konstruksjonen har eier satt opp strekkfisk på gavl og langs med langveggene. Innganen er iden søndre gavl og inngange tuil møkkekjelleren ligger mot vest. Vinduene er enfags viduer uten sprosser.
Bygningen er oppført i en etasje i bindingsverk som er kledd med over og underliggende panel (i gavl har bygningen liggende vestlandspanel). Mot vester (veien) har bygningen en høy grunnmur av naturstein. Taket er en sperretakkonstruksjon belagt med bølgeblikktak.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nausttuft.13 m lang, ca. 7-9 m.o.h.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nausttuft. Tuft i slakt skrånende terreng, vises ved en klart markert 13 m lang og 2 m bred veggvoll, h. ca 0,5 m. Det indre av tufta er gravd noe ned, bakveggen er skåret inn i den slake skråningen. Ø-veggen i tuften er skjult under et deponi av toppmasser fra grustaket. Kortveggen ned mot sjøen er åpen, og antyder at det kan være snakk om et naust. Tufta ligger imidlertid svært høyt, ca. 7-8 m over havnivå. Dette er 2-3 m høyere enn stornaustet lengst Ø i vika. Vi har foreløpig tolket dette som et naust som muligens går tilbake til eldre jernalder. I lys av de mange gravene fra folkevandringstid er det ikke urimelig.
BESKRIVELSE FRA 1976:1. Rundrøys. Dypt krater i toppen. Dette går helt ned til fast fjell. D 4m, h 0,5m.
BESKRIVELSE FRA 2012: 1: Sirkulær røys. Tydelig "tømt" i midten. Steiner i str. 10 x 10 cm til 40 x 50 cm. Diameter Ø-V; 3 m. Diameter N-S; 4 m. Høyde; 0,6 m. Dessverre er røysa mye ødelagt i NV, da det er anlagt bålplass her, samtidig som at det går en liten sti rett over røysa. Det ligger også mye "utrast" stein rundt røysa, så det er sannsynlig å tro at den opprinnelig har hatt større diameter enn den har i dag. Dette er spesielt tydelig mot S, og her kan røysas diameter ha vært 2 m lenger enn den er nå. Ellers ligger røysa godt synlig fra både land og vann, på det høyeste punktet på den lille holmen som ligger ca. 150 m rett V for Moelv Brygge.
Beskrivelse fra lokalitet:
Øvre flate ligger cirka 100 meter øst-nordøst for husene på Myrmoen. Flaten er avgrenset mot øst, sør og vest av raviner. Mot nord er den avgrenset ved hjelp av maskinell sjakting.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På øvre flate er det undersøkt 17 sjakter (sjakt 11 ¿ 27). Hele området består av dyrkamark, med flere små terrasser spredt over hele flaten.. Undergrunnen på øvre flate er svært varierende. Sjakt 14 - 27: Ingen arkeologiske funn. Sjakt 11: Tre mulige stolpehull. To i østligste del og ett i vestligste del av sjakta. Disse må eventuelt snittes for å endelig avklare om de er kulturminner eller naturformasjoner. Sjakt 12: Funn av fire strukturer som kan være stolpehull. Alle ble snittet og tre av disse er sikre stolpehull. Ut over dette ble det ikke observert andre strukturer i sjakt 12. I vestenden av sjakta, der struktur 8 og 9 er funnet, består fortsettelsen av undergrunnen i sjakta av aur (hardpakket / forsteinet grus). Sjakt 13: To mulige strukturer ble påvist, en i øst og en i vest. Den østligste er ett steinopptrekk (snittet). Den vestligste er ikke snittet og kan ut fra utseende være et stolpehull. Denne må eventuelt snittes for å avklare dette. Viser forøvrig til rapport av Birgitte Bjørkli og Geir Davidsen datert 26.09.2006
BESKRIVELSE FRA 1976:1. Rundrøys. Dypt krater i toppen. Dette går helt ned til fast fjell. D 4m, h 0,5m. 8m N for 1: 2. Rundrøys. I toppen krater som går helt ned til fast fjell. D 5,5m, h 0,5m.
BESKRIVELSE FRA 2012: 2: Denne røysa ligger bare 1 - 1,5 m N for røys 1. (De to røysene er utrast og utkastet, så de flyter litt over i hverandre). Denne røysa har fått ganske hard medfart, og det er bare vestsiden av den som er intakt. Resten av røysa er "uttrampet" (det går flere stier rett over den) og ødelagt av flere store bålplasser. Dette gjør det vanskelig å annslå eksakt opprinnelig str., men den kan ha vært så stor som 7 x 10 m. Målene på den "halvmåneformede" skalken som røysa nå utgjør er 4 x 8 m. Denne røysa er bygd "på det skrånende terrenget", så på flata er den 0,5 m høy, mens røysas v-voll er hele 1,5 m.
Muntlig opplyst av Harald Moberg, Moelv, at det var vanlig å konkurrere om å kaste steiner lengst mulig ut i vannet før i tiden, og at dette hadde gått hardt ut over denne røysa.
Fra Per Fett, 1954: Haug, låg på kanten av eit slakt bakkebrot ein 25 m S og ned for fk. 8/1. Var 4 m i tvm., 1 3/4 m høg, heilt rund, som ei såte, bygd som turr røys av storfallen stein, med torvdekke så at steinen ikkje synte. Det var kol på botnen.
Fra Per Fett, 1954: "Hatthaugen" var 12-14 alner i tvm. (oml. 8 m) med bautastein, no borte. Låg på ein liten naturleg haug på bakkekanten nett nedom vegen, ein 50 m beint O for tunet. Stort utsyn. I lause jorda under bautasteinen fann dei B1566-67. B1892 skal også være funnen under bautasteinen.