Bygningen er oppført i en og en halv etasjer. Trolig er at første etasjen er tømret mens den andre er oppført i bindingsverk. Bygninger er utvendig panelt med over og underliggende panel som er malt rød. Vinduene er tofags vinduer uten sprosser. Disse er satt inn på senere tid. MOt vester og mot nord har bygningen to bislag. Det ene er kjøkkeninngangen og den andre er hovedinngangen. Mellom hovedinngangen og hjørnet på bygningen er det et tredekk for hagemøbler. Pipa er ei teglsteinspipe. Taket er et sperretak belagt med bølgeblikk. Bygningen er fundamentert på en grunnmur av betong.
Bygningen ligger helt i nordre enden på tunet. Bygninger er oppført i grovt rundtømmer med en åstakkonstruksjon. Taket er belagt med bølgeblikk. Under bølgeblikken ligger et stikketak. I bygningens nedkant har flere stokker råtnet opp. Inngang mot vest. Døra er av ladbankstype.
Bygningen gir et gammel preg er oppført i rundtømmer i en og en halv etasjer. Bygningen står i den søndre delen av tunet i linje med låven. Bygningen var tidligere sammenbygget med saufjøset via en bordvegg, som nå er borte. Det eneste som indikerer denne sammenbygning er utbygget (svalen) på fjøset. PÅ loftet har det vært oppbevart høy. Flis og nevertak under det nåliggende eternuttaket. Etenittaket ble lagt på i 1975. I den nordvestre delen fantes tidligere en låve/stall. Den ble borte mellom 1968 og 1969.
Bygningen er oppført i en og en halv etasjer i rundtømmer. Bygningen var tidligere sammenbygget med fjøset med en enkel bordvegg. Denne bordveggen er ikke lengre igjen, men bygningen har en antydning til en svale der sidene av denne svale har delvis utgjort bordveggens konstruksjon. Bygningen har en utkragning mot øst. Inngangen til saufjøset er mot sør i den tidligere svalen. Taket er et åstak med et nevertak under eterniten. Ovenfor ingangen har det vært ei luke. Taket er en åstakkontruksjon som delvis har nevertaket igjen men som senere er dekket med eternit. Bygningen har himling. Denne himlingen bærs opp av åser som løper langs med bygningens lengde.
Bygningen ligger i den vestre delen av tunet og er oppført i en og en halv etasjer i rundtømmer. Mot øster er stabburet utbygget med en liten svale. Tappeløpet opp til andre etsaje har vært utvendig og trappetrinnen har vært økset inn i tømmerkassen. Idag er det ikke noe igjen av trappetrinnen. Langs med svelen på andre etasjen har det vært en tømmerstokk som rekkverk men det har gått i stykker. Bygningen er fundamentert på punktvise bæringspunkter i naturstein. Det er et rom i hver etasje. Taket er belagt med bølgeblikk. Under dette ligger et stikketak. Tømmeret har 8-kants laft.
Bygningen ligger lengst sør på tunet og danner grense mellom tunet og det som tidligere var innmarka. I den østre delen er låven påbygget i to omganger med uthus og en enkel garasje. Bygningen er oppført i grovt tømmer i en og en halv etasjer. Langs den nordre fasaden er inngangen til selve låven som enn når via låvebrua oppført i stein. De tilbyggete delene er oppført i bindingsverk. Taket på selve låven har en åstakkonstruksjon belagt med utbanket tønner. Under dette taket ligger det gamle flistaket igjen. Bygningens tak er idag i meget dårlig stand.
Bygninen var ei kjellerbu som mellom 1976 og 2006 ble borte. Trolig er at taket ble så dårlig at selve tømmerkassen begynte å råtne også den. Ved SEFRAK-registreringen i 1976 ble det nevnht attaket var i svært dårlig stand. Bygningen var fundamentert på en grunnmur av naturstein uten bindemiddel. Inngangen var mot vester. Takkonstruksjonen var et åstak belagt med flis. Under bua er det en kjeller. En hvelvet steinkjeller med nesten ganghøyde (ca 160 cm). Kjelleren ble brukt til oppbevaring av poteter mens selve bua ble brukt for oppbevaring av bla smør og tøy. Bua hadde 8-kants laft.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fljotene er ein liten kvele oppe i lida beint ovanfor garden, 800 moh. , stutt under skoggrensa, med steinfull grasmark, urder i skråningane (Bakka 1955). 1997: Ifølgje informantar er det ikkje kjent at Øvste Fljotane har vore stølsplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 skålgropsteiner: Fetts fk. 9/1 = Gropastein, den sørlegaste, med (antall?) groper. Fetts fk. 9/2 = Gropastein, den største, med 22 groper i fleire grupper.