Båtnaust, sannsynligvis fra nyere tid. Samtidig synes naustet strategisk plassert i forhold til et fangstgropanlegg (ID 102110) i området. Det er et åpent spørsmål om det kan være en sammenheng naust - fangstgropanlegg, og i såfall kan nauset være eldre (se også båtnaust ID 101330 vis a vis). Lite naust med rektangulær form og åpningsparti til båt. Mål: 9-10 m x 6 m. Bygd av bruddstein og tørrmurt. Noe bevart treverk innimellom steinene. Naustets nedre parti er relativt intakt, kun noe beskadiget/sammenrast. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-608.
Lokalitet fra steinbrukende tid. Innimellom lave bergknauser på en delvis eksponert flate nede ved elvebredden ble det observert flere kokstein, artefakter og brente bein i overflaten. Synlige artefakter og brente bein ble innsamlet under registreringen, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til anslagsvis 20 m N-S x 15 m Ø-V. Lokaliteten kan ha en større utstrekning, men er sannsynligvis en liten lokalitet. Ikke langt vest for ligger det en ditto lokalitet (ID 101319), det er mulig dette utgjør et mer eller mindre sammenhengende lokalitetsområde. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-607.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55780.
En stor rektangulær innhegning eller tuft innrammet av relativt kraftige/brede tørrmurte steinrekker. Indre mål på innhegningen er ca. 70 m N-S x 35 m Ø-V. Det er et sannsynlig inngangsparti i østre del, synlig i form av to opplagte steinkonstruksjoner med åpning mellom. Det kan se ut til at det er anlagt et veifar like utenfor dette partiet, som synes å gå i retning setervollen. Avgrensningen er mer diffus i vestre del/bredde av innhegningen. En mulig tolkning er at innhegningen har vært et kve for husdyr, og med en sannsynlig sammenheng til seteranlegget Geitavollen som ligger rett på den andre siden av elva Geitåa (nord for innhegningen, se ID 101327). En annen mulig tolkning er at det kan ha vært et reinkve i tilknytning til en nærliggende samisk lokalitet (se ID 101326). Det er ikke observert artefakter i tilknytning til anlegget, med unntak av en tinnknapp av nyere dato som ble funnet med metallsøker i den nederste tredjedelen av kveet i overgangen mellom sekundær overleiret sand og gammel markoverflate. Kulturminnet er mest sannsynlig av nyere dato. I og ved kulturminnet er opprinnelig markoverflate/torvdekke utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Kulturminnet er derfor helt eksponert i overflaten. I området rundt er det store overleirete partier av både jord/slam og grus, se terrengbeskrivelse. Kulturminnet ligger like nord-nordøst for nevnte sørsamiske lokalitet (ID 101326) og en lokalitet med bronsealdermateriale (ID 101336), undersøkt av Kulturhistorisk museum i perioden FØR INN.... Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-618.
Lokalitet fra steinbrukende tid. På en delvis eksponert flate nede ved elvebredden ble det observert kokstein og artefakter i overflaten. Synlige artefakter ble innsamlet under registreringen, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke avgrenset i terrenget, men er sannsynligvis en liten lokalitet. Like vest for ligger det en koksteinskonsentrasjon (ID 101325) og like nordvest for ligger en ditto lokalitet (ID 101341); det er mulig dette utgjør et mer eller mindre sammenhengende lokalitetsområde. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-609.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55781.
En liten koksteinskonsentrasjon med flere synlige kokstein i dagen, sannsynligvis fra steinbrukende tid, men kan også være yngre. Koksteinskonsentrasjonen lå mellom to lave bergknauser på en delvis eksponert flate nede ved elvebredden. Ingen artefakter observert under registreringen. Koksteinskonsentrasjonen er ikke avgrenset i terrenget, men er sannsynligvis liten. Like øst for ligger det en lokalitet fra steinbrukende tid (ID 101324) og like nord for ligger en ditto lokalitet (ID 101341); det er mulig dette utgjør et mer eller mindre sammenhengende lokalitetsområde. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 4/R-611.
Det østligste av i alt fire rekkeildsteder innenfor en sørsamisk lokalitet: Lokalitet av sørsamisk type med fire ildsteder (arran, aernie) på rekke, såkalte rekkeildsteder. Det er omlag 10 - 15 meter i avstand mellom hvert av ildstedene. Ildstedene er alle hellelagte og med en rund stein i den søndre enden (såkalt boassjo-stein, en hellig stein som markerer det mannlige området i en lavvo/gamme). Det er ikke påvist strukturer rundt ildstedene som tyder på at det har stått gammer på stedet. Sannsynligvis har hvert ildsted vært sentralildsteder i hver sin lavvo. Det nederste/vestligste av ildstedene er totalgravd i regi av Kulturhistorisk museum sin undersøkelse av lokaliteten. De to ildstedene i midten ble delvis utgravd ved sjakter lagt i kryss over ildstedene. Det siste og øverste/østligste ildstedet ble liggende urørt (dvs. dette ildstedet). Større flater rundt ildstedene ble flategravd. I tillegg ble to nærliggende kokegroper snittet. Metallsøker ble benyttet, noe som ga positive utslag på jerngjenstander/-fragmenter i/ved ildstedene. Dette materialet er innsamlet. Et nærliggende lokalitetsområde, høyst sannsynlig fra bronsealder med funn av en miniatyrskaftfurekølle, asbestkeramikk, flateretusjerte kvartsittpiler og flateretusjeringsavfall (se ID 101336) ble likeledes gravd i plan. Et formål med dette var å avklare en eventuell forbindelse mellom disse funnene og de samiske ildstedene. Etter endt undersøkelse er tolkningen at det dreier seg om to atskilte tidsperioder innenfor det samme området. Løpenummer under registreringen for begge IDnr: Aursjø-06/delområde 4/R-603.
Ildstedet nærmest/like vest for det østligste av i alt fire rekkeildsteder innenfor en sørsamisk lokalitet: Lokalitet av sørsamisk type med fire ildsteder (arran, aernie) på rekke, såkalte rekkeildsteder. Det er omlag 10 - 15 meter i avstand mellom hvert av ildstedene. Ildstedene er alle hellelagte og med en rund stein i den søndre enden (såkalt boassjo-stein, en hellig stein som markerer det mannlige området i en lavvo/gamme). Det er ikke påvist strukturer rundt ildstedene som tyder på at det har stått gammer på stedet. Sannsynligvis har hvert ildsted vært sentralildsteder i hver sin lavvo. Det nederste/vestligste av ildstedene er totalgravd i regi av Kulturhistorisk museum sin undersøkelse av lokaliteten. De to ildstedene i midten ble delvis utgravd ved sjakter lagt i kryss over ildstedene (hvorav dette er det ene). Det siste og øverste/østligste ildstedet ble liggende urørt. Større flater rundt ildstedene ble flategravd. I tillegg ble to nærliggende kokegroper snittet. Metallsøker ble benyttet, noe som ga positive utslag på jerngjenstander/-fragmenter i/ved ildstedene. Dette materialet er innsamlet. Et nærliggende lokalitetsområde, høyst sannsynlig fra bronsealder med funn av en miniatyrskaftfurekølle, asbestkeramikk, flateretusjerte kvartsittpiler og flateretusjeringsavfall (se ID 101336) ble likeledes gravd i plan. Et formål med dette var å avklare en eventuell forbindelse mellom disse funnene og de samiske ildstedene. Etter endt undersøkelse er tolkningen at det dreier seg om to atskilte tidsperioder innenfor det samme området. Løpenummer under registreringen for begge IDnr: Aursjø-06/delområde 4/R-603.
Ildstedet nærmest/like øst for det vestligste av i alt fire rekkeildsteder innenfor en sørsamisk lokalitet: Lokalitet av sørsamisk type med fire ildsteder (arran, aernie) på rekke, såkalte rekkeildsteder. Det er omlag 10 - 15 meter i avstand mellom hvert av ildstedene. Ildstedene er alle hellelagte og med en rund stein i den søndre enden (såkalt boassjo-stein, en hellig stein som markerer det mannlige området i en lavvo/gamme). Det er ikke påvist strukturer rundt ildstedene som tyder på at det har stått gammer på stedet. Sannsynligvis har hvert ildsted vært sentralildsteder i hver sin lavvo. Det nederste/vestligste av ildstedene er totalgravd i regi av Kulturhistorisk museum sin undersøkelse av lokaliteten. De to ildstedene i midten ble delvis utgravd ved sjakter lagt i kryss over ildstedene (hvorav dette er det ene). Det siste og øverste/østligste ildstedet ble liggende urørt. Større flater rundt ildstedene ble flategravd. I tillegg ble to nærliggende kokegroper snittet. Metallsøker ble benyttet, noe som ga positive utslag på jerngjenstander/-fragmenter i/ved ildstedene. Dette materialet er innsamlet. Et nærliggende lokalitetsområde, høyst sannsynlig fra bronsealder med funn av en miniatyrskaftfurekølle, asbestkeramikk, flateretusjerte kvartsittpiler og flateretusjeringsavfall (se ID 101336) ble likeledes gravd i plan. Et formål med dette var å avklare en eventuell forbindelse mellom disse funnene og de samiske ildstedene. Etter endt undersøkelse er tolkningen at det dreier seg om to atskilte tidsperioder innenfor det samme området. Løpenummer under registreringen for begge IDnr: Aursjø-06/delområde 4/R-603.
Det vestligste ildstedet av i alt fire rekkeildsteder innenfor en sørsamisk lokalitet: Lokalitet av sørsamisk type med fire ildsteder (arran, aernie) på rekke, såkalte rekkeildsteder. Det er omlag 10 - 15 meter i avstand mellom hvert av ildstedene. Ildstedene er alle hellelagte og med en rund stein i den søndre enden (såkalt boassjo-stein, en hellig stein som markerer det mannlige området i en lavvo/gamme). Det er ikke påvist strukturer rundt ildstedene som tyder på at det har stått gammer på stedet. Sannsynligvis har hvert ildsted vært sentralildsteder i hver sin lavvo. Det nederste/vestligste av ildstedene er totalgravd i regi av Kulturhistorisk museum sin undersøkelse av lokaliteten (dvs. dette ildstedet). De to ildstedene i midten ble delvis utgravd ved sjakter lagt i kryss over ildstedene. Det siste og øverste/østligste ildstedet ble liggende urørt. Større flater rundt ildstedene ble flategravd. I tillegg ble to nærliggende kokegroper snittet. Metallsøker ble benyttet, noe som ga positive utslag på jerngjenstander/-fragmenter i/ved ildstedene. Dette materialet er innsamlet. Et nærliggende lokalitetsområde, høyst sannsynlig fra bronsealder med funn av en miniatyrskaftfurekølle, asbestkeramikk, flateretusjerte kvartsittpiler og flateretusjeringsavfall (se ID 101336) ble likeledes gravd i plan. Et formål med dette var å avklare en eventuell forbindelse mellom disse funnene og de samiske ildstedene. Etter endt undersøkelse er tolkningen at det dreier seg om to atskilte tidsperioder innenfor det samme området. Løpenummer under registreringen for begge IDnr: Aursjø-06/delområde 4/R-603.